NTT: Unn deg Sund!

God tirsdag, og velkommen til en forsinket eller inneklemt (kort-)utgave av Now’s The Time – alt ettersom hvordan du velger å se på det. I skrivende stund er Jazznytt i innspurten av et nytt nummer av papirutgaven vår – som dere kan få i postkassen om dere tegner abonnement nå, til en forholdsvis rimelig penge – og dermed er overskuddet til å skrive lange remser noe mindre i noen uker. Men vi er naturligvis nødt til å fortelle om turneen elevene ved Sund Folkehøyskole er på denne uka! 

Og vi kan også unne oss å titte på noen andre kommende konserter:

1. Jeg mener å ha hørt at Eirik Hegdal fikk denne Team Hegdal-turnéen i bursdagsgave av sine gode venner og bandkamerater Ole Morten Vågan og Gard Nilssen. Altså at de tok seg av det praktiske med mailing og ringing og ordning av ting. En fin ting å gi musikere til gave, det der – da blir det jo noe til alle, eller i hvert fall de som møter opp. Og de neste dagene kan man for eksempel gjøre akkurat det på Energimølla i Kongsberg på Jazz Evidence på onsdag, og på Nasjonal Jazzscene Victoria i Oslo på fredag. Vi hører Hegdal på alskens treblås, Nilssen på trommer, Vågan på bass — og den relative nykomlingen Eivind Lønning, som de to blogghalvdelene i NTT nær sagt kåret til sin favorittmusiker i 2025, på trompet. Det finnes flere måter å sortere musikk på – man kan rote seg bort i alskens undersjangre, prefikser og suffikser. Og så kan man også kjenne litt etter hvilken type besetning man virkelig trives med. Er du en gitar-connaiseur, eller en oktett-fanatikerl? I et slikt tenkt rangeringssystem, som både er like tåpelig og meningsfullt som alt mulig annet, rager kvartetten med bass, trommer og to blåsere ganske høyt. Mye rom å løpe i, og en bandleder/komponist som vet å sende eggende pasninger.

2. Stavanger Jazzforum er i gang med sesongen sin, og frem mot + igjennom våren kan man få med seg godbiter som den franske bassisten Sélène Saint-Aimés trio, GiddyGang & Vuyo og en duo med Gard Nilssen og Kjetil Møster, for å nevne noe. Men helt først, i morgen, er det duket for den første av fire kvalifiseringsrunder i Jazzintro – konserttevlingen der unge og relativt uetablerte band får vist seg fram, og først og fremst en glimrende måte å få hørt noen av de mest interessante nye musikerne som vokser frem for en nogenlunde rimelig penge. Stavanger-kvalliken består av bandene Unmothered og Ingeborg Sollid Kvartett, begge bandene består av fine musikere som har besørget en lang rekke konsertkick allerede. En fin anledning til å stille opp for det nye, på Spor 5 onsdag. 

3. Flukten — Hanna Paulsberg, Peder Overvik Stuberg (som vikarierer for Marius Klovning), Bárður R. Poulsen og Hans Hulbækmo – er ute og farter de også. De er innom Øystese nå på fredag og spiller på Herr Nilsen dagen etter. 

4. Og på lørdag får Stord Jazzklubb besøk av Kjetil Mulelid Trio!

5. Miriam Kibakaya har vi hørt med SUPERSPREDER og Miriam Kibakaya Concept, hun er en fin vokalist med et særegent poetisk blikk på verden, som nok også bør egne seg i mer intime formater. Lørdag på Nasjonal Jazzscene møter hun pianist Espen Berg til dyst, de skal leke seg med standardmaterialet. Karin Krog kom nettopp ut med nytt album, Audun Vinger anmeldte det for Jazznytt forrige fredag og der håper han at det ennå kommer noen flere album fra henne. Det er lett å skrive under på, og plata er finfin. Like gøy er det at det kommer nye eksentriske historiefortellere, med ferske blikk på kjent materiale. 

6. Cimota er ute med sitt fonetisk selvtitulerte debutalbum, og i forrige NTT kunne dere lese pianist og komponist Håvard Wiiks liner notes og lange liste over (mulige) inspirasjonskilder for det man hører på plata. At det er en viss begeistring å spore rundt dette bandet og denne plata i NTT-skyskraperen er helt riktig, det – leken og alvorlig musikk med snåle riff som bukter seg mot den tomme himmelen og åpne landskap der klafferiet og pustekunsten til Espen Reinertsen og Eivind Lønning blir omhyllet av landets viltreste pianotrio. De spiller på Kafé Hærverk i Oslo på tirsdag, på Jazz Evidence i Kongsberg på onsdag og på Storyville i Molde på torsdag – den siste konserten er til alt overmål annonsert som “CIMOTA m/ Ingebrigt Håker Flaten”, og det er jo stas for den lovende bassisten fra Oppdal, en ivrig strengekjæler som vi forventer mye av fremover. 

7. Det er en sabla fin helg hos Bergen Jazzforum også. For en tid tilbake (det vil si noen år) lagde fiolinist Erlend Apneseth ny musikk for det vi må kunne kalle en av omegnens definitive supergrupper – i Bergen hører vi Mats Eilertsen på bass, Roffe Nystrøm på saksofon, Frode Haltli på akkordeon, Veslemøy Narvesen og Hans Hulbækmo på trommer, Henriette Eilertsen på fløyter, Rasmus Kjorstad og Selma French på feler (Selma synger også) og selveste Sigbjørn Apeland (superreserve for Anja Lauvdal) på trøorgel. Om man skal tegne et venndiagram over alle gruppene og markante tendensene dette orkesteret er i berøring med, blir det bare en stor hissig krusedull. Men musikken, som kom på plata Song over støv i fjor, er kriblende og stundom vakker. De spiller på fredag – og på lørdag kommer Ragnhild og, som er i vinden for tiden og som vi snakket med for litt siden. Bergen Jazzforum har også åpnet forsalget til en av høstens store begivenheter, nemlig Daniel Lanois (!) med bassist Jim Wilson og Brian Blade (!!) på trommer. Det er en egen nytelse å kjøpe billetter til seg selv så langt fram i tid at du rekker å glemme det, slik at det føles som en gave når du kommer på det igjen. 

INNHOLDSREKLAME: Now’s The Time er, også i 2026, en gratis ukentlig musikkavis. Vil du hjelpe oss i arbeidet, er vi glade for om du sprer ordet, eller simpelthen diskuterer noe av innholdet, og går på en og annen konsert. Vi er også glade for alle som melder seg på nyhetsbrevet vårt, som sørger for at hver eneste utgave kommer rett ned i din digitale postkasse på fredagene. Den tjenesten kan du melde deg på her.

Det vi lever av, er å selge blader. Dermed blir vi svært takknemlige for alle som tegner et Jazznytt-abonnement. Og om du savner at vi skriver om en konsert eller en festival eller et album eller et tema, eller om du bare har lyst til å gi oss refs eller ros, har vi epost. Du kan for eksempel fyre av en mail til filip.roshauw@gmail.com.

Er på et realt frijazzkick denne senvinteren – det kommer mer om den slags i Jazznytt-utgaven vi lager nå. Dæven så mye fin musikk det er der ute. Her er Julius Hemphills «Dogon A.D.»:

 

Thorbjørns Jazzland?!?

Før vi går videre ønsker NTT-redaksjonen å takke for de flerfoldige tipsene som har kommet inn den siste uken om at Epstein-filene også inneholder (norske) jazztips. Vi er naturligvis like overrasket som resten av dere – etter nitidig søking i arkivet, er det dette vi fant: 

 

 

Skjermdumper besørget av Institutt for Nyere Kontrafaktisk Jazzhistorie (INKJH), for tiden under etterforskning for grov dokumentforfalskning.

Råskapsjazz og inderlig fine landskap

Sund-bandet på Storyville. Foto: Lauritz Høgås

Så er det den tiden av året igjen – studenter ved musikk/jazz-linjen ved Sund Folkehøyskole på vakre, ja jeg vil si magiske, Inderøya er ute på sin store norgesturné. Her skrives og arrangeres musikken av elevene selv, de booker spillesteder og organiserer reisen og alt mulig. Svært lærerikt, vil jeg tro. I år heter bandet/verket Sundtopi, og turneen avsluttes på Cosmpopolite kommende fredag, den 13. Da skjer det nok mye artig. Dette pleier være starten på en lengre akademisk jamsession for flere av elevene om de går videre til Jazzlinja på NTNU, Grieg-akademiet, NMH, Stavanger eller likende. Uansett er det sikkert et av de morsomste og frieste årene i livene deres. Remsa fikk tak i saksofonist Jørund Solli Os fra årets kull, en veldig snill og hyggelig type som jeg traff på Soddjazz for etpar år siden, da han var enda yngre. Siden han sa at han leste remsa allerede den gangen, fikk han stjerne i boka. Siden har jeg også møtt ham i Molde, der han var medlem av bookinggruppa Ung, og som medlem i Midtnorsk Ungdomsstorband en gang senere på Inderøy.

Halla Jørund, hvordan har det gått på turneen så langt? Noen leie logistiske skandaler eller andre spennende hendelser?

— Det har gått veldig bra! Endel som skjer når 20 stykker skal kjøre rundt i Norges land. Noen småting som en parkeringsbot og en malplassert colaboks utover gulvet har det blitt, men dessverre, for journalismens del, ikke noe mer omfattende enn det.

Musikken er viktigst, da. Jazz pleier å «handle om noe» nå for tiden, hva handler årets verk om og hvordan er det lagt opp?

— Vårt verk skal romme det dystre, glade og alt imellom. Navnet Sundtopi spiller på dystopi og utopi, altså to vidt forskjellige samfunnsbeskrivelser. Sundtopi har ingen satt definisjon, men blir heller et begrep som defineres av oss som tar del i det. Vi spiller to sett med musikk, der det ene er lystig med ganske høy partyfaktor, mens det andre kan sies å være satt til det mer dystre hjørne med såre melodier og skjøre tekster.

Akkurat som livet sjøl, det. Har verket rukket å utvikle seg underveis?

— De første konsertene har vi brukt til å bli komfortable med å spille materialet, så nå har vi begynt å slippe oss litt mer løs. Alle konserter blir jo forskjellig, og man kjenner på at turnélivet stjeler litt energi når det skal kjøres over lange avstander. Samtidig gir det veldig mye når det er et bra publikum, slik som gårsdagens gig i Ålesund der salen var full og vår kjære trompetist fra Sula hadde gebursdag. Da er det en fornøyelse å spille for folk, og hvem bryr seg da om at totaltiden ble 20 minutter ekstra på grunn av bursdagssang og tjo og hei? Tenk å feire dagen slik – også på hjemmebane, da! I Trondheim var det også god kok i publikum, samtidig som det var veldig deilig å få skikkelig lyd for første gang! Det var også litt nerver, som skjerpet en og man følte på at det faktisk betyr mye å vise fram noe man har jobbet mye med. 

Fantastmagorisk øyeblikksbilde av Sundopi, av Lauritz Høgås

Alle i ensemblet har solo, er det på egenskrevne låter?

— Soloer er også en kilde til begeistring. Det er fint å kunne ha samme solo hver kveld med tanke på utviklinga, men da blir man utfordret på å ikke gå i de samme sporene hele tiden. Det er noen som har solo på sine egne låter, men de fleste spiller på noe som gir de litt kick. De musikalske lederne har prøvd å legge tilrette slik at alle får noe de er tilfreds med.

Fortell om din låt, da!

— Hehe, tja. Jeg syntes det var veldig vanskelig å skrive for et så stort ensemble – og med så mange komp-instrumenter er det ikke lett for en simpel blåser å orientere seg… Men låt ble det etterhvert, en ganske blåserbasert melodi og et soloriff jeg hadde på lager, som aldri hadde funnet helt sin plass før nå. Selv om det tok litt tid å få på plass en head, ble den ganske godt tatt imot og vi spiller den både i starten av showet vårt og har den i bakhånd som ekstranummer. Det er veldig stas at låta har blitt så godt tatt imot.

Dette høres jo ut som hovedlåta! Er det noen instrumentgrupper eller stilarter som utmerker seg som dominerende i årets kull?

— Jeg vil si vi er ganske varierte, og årets kull har et fyrverkeri av kvaliteter i hver instrumentgruppe. Alle er gode på forskjellige ting, og vi har blitt trygge nok på hverandre til å støtte opp om det og prøver å utnytte det til å skape et så variert show som mulig. Når det gjelder stilarter er det en gjeng som kicker på en disco/pop/funk-blanding, mens andre spiller støy eller standard-jazz. Personlig lener jeg mer mot folkemusikken, råskapsjazz og inderlig fine landskap! 

Jeg traff deg på Soddjazz-festivalen på Inderøya der også Sund sikker,  for to års tid siden. Men det er først nå du er elev her. Åssen er det? Og hvorfor valgte du saxen i utgangspunket?

— Jeg valgte saxen fordi både min tante og min bestefar spilte det, og de så vel veldig kule ut, da!  Jeg endte opp i Molde for mitt VGS-opphold, og der ble jeg jo etter hvert med i Midtnorsk Ungdomsstorband som daværende yngste medlem, og det å få være med å spille med så flinke folk både fra Sund og andre steder i Trøndelag ga mye motivasjon og glede. Å spille på Soddjazz med MUST, og å få lov til å gå rundtog oppleve nydelige konserter, og Inderøya ellers, ga mersmak. Det å kjenne til Sund gjorde det også mye enklere å skulle starte her. Å gå på folkehøgskole er givende på så mange andre plan enn musikken. Det sosiale fellesskapet og takhøyde for spontanitet er noe jeg er takknemlig for å få oppleve!

Jeg husker at du leste remsa den gangen, hvordan holder du deg egentlig oppdatert på hva som foregår i jazzen?

— Jeg orienterer meg en god del gjennom sosiale medier, og det å være i et miljø der man har kontakter til forskjellige jazzfestivaler holder en seg jo oppdatert til en viss grad. NTT og Jazznytt har dessverre falt litt ut av tidprioriteringen min, men stikker jo innom hvis det er noen overskrifter som appellerer! Jazzhistorien er ikke jeg så investert i, men der er det noen andre i klassen som kan en del. En av inntektene til turnéen er forresten to vikartimer i jazzhistorie på Inderøy VGSs!

Nei, nei, nei. Her må det skjerping til. Ok, er det noen du synes har en ekstra elegant kraft om hornet?

— En saksofonist jeg har kicket på de siste årene er skotske Matt Carmichael som jeg synes har en vilt deilig tone og spiller med en nerve jeg sjeldent hører hos andre. Musikken han skriver er også i et så digg landskap å være i at det er vanskelig å ikke digge det! Et kick fra min første Moldejazz er da jeg satt på første rad og gliste fra øre til øre i Teatret Vårt under Ellen Andrea Wang sin konsert med blant andre Ben Wendel. Det var en overveldende opplevelse å se noen med så mye kontroll over hornet!

Resten av turnélista er her:

10.feb: Kafé K, Porsgrunn

11.feb: Toneheim

12.feb: EnergiMølla

13.feb: Cosmopolite

***

Av Audun Vinger og Filip Roshauw