Nytt nummer av Jazznytt er på vei til abonnenter denne uken, og i løssalg neste uke. Denne gangen temanummer om det vår skribent Martin Miguel Almagro Tonne i sin innledningsartikkel kaller verdens mest demokratiske instrument: gitaren.
Etter å ha vært sykmeldt en stund, virker det som at det er mange som er villige til å se på gitarens muligheter igjen. Også i jazzen, der den typiske «jazzgitar»-sounden har vært i endring. Det er mye bevegelse i flere retninger, ja vi kunne meget gjerne hatt et dobbelt så langt nummer med langt flere gitarister, og flere overraskende innfallsvinkler til stoffet. Bli gjerne abonnent og verv venner til å bli det samme, så kanskje vi kan øke stoffmengden i den framtiden vi ser så fram til.
I skogen av dyktige norske gitarister der ute, kan vi stoppe opp ved en av de som gjør aller mest for å ødelegge publikums ideer om gitar i jazz. Og det er Inga Stenøien, hvis opptredener har gitt flere av oss bakoversveis, uavhengig av sveisen man må ha hatt i utgangspunktet. Hun kommer inn i rommet i rødt hår og mørke klær, setter seg på stolen med fotskammel – greit, så langt er den romantiske visjonen i intakt. Minner nesten litt om omslaget til Nick Drakes klassiker Bryter Layter. Men så blir det plutselig som å overvære en gnager som glupsk fortærer sitt bytte: den stakkars akustiske gitaren. Selv med langt over et halvt århundre med extended teqniques, britisk hairshirt fri-impro og autodestruktiv kunst, føles det temmelig sjokkerende. Det er bra, vi er ikke totalt blaserte ennå.
Ellers møter vi uhyre viktige skikkelser i jazzgitar i Norge – for eksempel the man in the shirt: nummerets coverboy Staffan William-Olsson. Han er ikke bare en av landets hardest turnerende musikere, han er også en igangsetter av jazzaktivitet, og har vært sentral i revitaliseringen av klubben Herr Nilsen. Dessuten har han en rockprofessor-aktig aura, så dette intervjuet ble nesten som en innledende time i Staffans gitarskole.
Jon Larsen – stjerneforsker, kunstner, musiker, plateselskapboss, stringswing-revolusjonær: det var på tide med en stor prat med denne renessansemannen her i Jazznytt. En virkelig sentral person i norsk kulturliv lenge. Men det er også artig at han har fått den fantastiske gitaristen Ola Erlien som protesje. Vi møter dem begge i en stor sak.
Ellers treffer vi gitarister som Oddrun Lilja, Viktor Bomstad og annet fristende småstoff, samt anmeldelser av Lage Lund, Terje Rypdal, Bjørn Klakeggs Needlepoint, WIZRD og veldig mange.
I tillegg stor NTT-seksjon, stoff om film og bøker, litterært essay av Lars Mørch Finborud, og i det hele tatt
Mens du venter på å få tak i utgaven, kan vi også anbefale denne helgens utgave av nyhetsbrevet Now’s The Time, det finner du på jazznytt.no
Med ønsker om en god førjul fra alle oss i Jazznytt!