NTT: På høyde med det beste fra Innlandet

God helg og velkommen til nok en lørdagsutgave av Now’s The Time! Blogghalvdel Vinger er på Lillehammer og rapporterer fra det som ser ut som nok en aldeles glimrende utgave av Dølajazz, og denne utgaven er full av stoff fra Innlandet. Men først litt av det vante – et par små konserter fra uka som kommer:

1. Fjortendeoktoberband er et band med tre jazzfiolinister som er født 14. oktober. De spiller én konsert i året – enten på selve datoen eller i omegnen. Og i dag er dagen, folkens! Vi gratulerer med vel overstått til Audun Rørmark, Konstantin Helmers og Ellie Mäkelä, registrerer at de har med seg det kanskje mest eminente kompet den unge norske stringswingen har å by på i gitarist Ola Erlien og Håkon Huldt Nystrøm og registrerer at Fjøset, som ligger oppe ved den gamle veterinærhøgskolen på Adamstuen i Oslo, liksom er det nye Juret – hvilket ikke er så rart, siden det da også er nettopp Juret som står bak dette pop up-opplegget. I dag kan man stikke innom og høre Fjortendeoktoberband der klokka sju.

2. Vi snakker med Sondre Moshagen lenger ned i remsa, han spiller på Dølajazz om litt og i morgen kan dere høre bandet hans på Rudi Gård i Sør-Fron.

3. I morgen er det også duket for nok en utgave av Øyvind Jazzforum, trommeslager Øyvind Skarsbøs gjenoppståtte, raust selvsentrerte konsertserie. Denne konserten, som er nummer 2 av 3 denne høsten, er med trioen Karawane! som består av vokalistene Juliana Venter og Vilja Ellefsen Larsen i tillegg til Skarbø sjøl. En fantastisk trio som ikke spiller sånn altfor ofte – så dette anbefales! Det skjer på Bergen Kjøtt klokka 14.00.

4. Ti år med residerende kapellmestere på Kampenjazz! Det må feires. Konsertklubben som holder hus på Caféteatret på Grønland har hvert år gitt en musiker anledning til å presentere ny musikk over tre konserter – her kan dere lese et intervju med Jon K. Johnsen hvor vi er innom tankene bak – og på søndag spiller Elin Rosseland, Oddrun Lilja, Rob Waring, Kristoffer Kompen og Mathilde Grooss Viddal, som alle har hatt rollen en jubileumskonsert under ledelse av Viddal. Gratulerer!

5. På mandag er det duket for den første utgaven av noe som heter Mandagsklubben på Becco – saksofonist og professor Torben Snekkestad har gått svanger med denne ideen en stund, som er en klubb av og for musikere, med lav terskel for å teste ut helt nye ting. Det loves fire sett per utgave, og den første består av ternOP, Knut Kvifte Nesheim, Future Rug og Monks Real Book. Fortsettelse følger!

Obligatorisk lesning denne uken er Bjørn Alterhaugs minneord om Terje Bjørklund hos vår søsterside, Jazzinorge.

Vi går videre og informerer som alltid om at Now’s The Time er en gratis ukentlig musikkavis. Vil du hjelpe oss i arbeidet, er vi glade for om du sprer ordet, eller simpelthen diskuterer noe av innholdet, og går på en og annen konsert. Vi er også glad for alle som melder seg på nyhetsbrevet vårt, som sørger for at hver eneste utgave kommer rett ned i din digitale postkasse på fredagene. Den tjenesten kan du melde deg på her. Om du virkelig vil utgjøre en forskjell og bli det vi kaller en pluss-leser av NTT, anbefaler vi å tegne et Jazznytt-abonnement. Og om du savner at vi skriver om en konsert eller en festival eller et album eller et tema, eller om du bare har lyst til å gi oss refs eller ros, har vi epost. Du kan for eksempel fyre av en mail til filip.roshauw@gmail.com.

Her er «The Nearness of You» med Ella Fitzgerald og Louis Armstrong.

 

NOPA-diplom og pappsjekk til Leah!

Leah Engevold. Foto: Desirée Berg

Det er sjelden jeg roper ut til en tom stue i glede når jeg ser at noen har mottatt en av norsk musikkbransjes mange priser, men det var tilfelle denne uka.  Da ble det offentliggjort at mottaker av årets Blåtone-pris via NOPA, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, var ingen ringere enn Leah Engevold fra Gjøvik. Jævlig fett, rett og slett. Leah who, kan du kanskje si – og det er helt greit. Sangeren og låtskriveren som stundom er å oppleve med en keytar mellom hendene, er fortsatt helt i starten av karrieren. Men den karismatiske og talentfulle utøveren har allerede rukket å begeistre no grønnjævlig med sin innsats på scenen, spesielt med bandet Leah. Det er typisk sjelfull mjøsfunk med jazz chops, nu-soul og artige og personlige tekster om fyll og kvaler, men med en helt egen greie gående innen låtskriverdepartementet. Bandet inkluderer også musikanter som Kristina Fransson på trompet og Emil Bø på trombone.

Blogghalvdel Vinger utpekte i finanspressen den svært selvutgitte debutplata Zzz som fjorårets norske album, og har gått av skaftet om bandet Leahs konserter og Engevolds aura i sine digitale flater både her og der, så det var absolutt på plass å ha henne i remsa nå.

Blåtoneprisen er for utøvere innen jazz, vise og klassisk (med andre ord mjøsfunk?), og juryens begrunnelse låt slik:

Blåtoneprisen ønsker å belønne melodisk og harmonisk oppfinnsomhet. Årets prismottaker treffer denne intensjonen klokkereint. Dette verket oser musikalsk overflod. Her er det spenstige og iørefallende melodier, frilynt harmonisering og dynamiske arr. En snerten lydproduksjon gir vokalen vind i seilene.Smarte, vittige og tidvis såre tekster tegner et troverdig bilde av en ung voksen. Dette er jazzpop på sitt beste. 

Leah Engevold med Blåtoneprisen. Foto: Helge Brekke 

Å faen, Leah – viktig oppmerksomhet fra fagfolk og hundre løk inn på kontoen i Gjøvik sparebank. Åssen føles det, som det heter?

— HELL YEAH! Dette er første gang jeg får en sånn type anerkjennelse for noe jeg har gjort, og det føles veldig spesielt og på en måte litt skjebnesvangert. Det er ekstremt rørende. Tenk at noen syntes jeg er en verdig vinner av mange løk som for øvrig skal inn på kontoen i Nordea. Jeg sitter og ser på diplomet mitt og drømmer om hva jeg kan gjøre med det. Jeg har fått en voksenpris, men jeg er jo så vidt ferdig med å studere?

Joda, men du har noe spesielt gående, det er lett å se. Har du noe forhold til de lange linjene i norsk musikkliv? NRK-legenden Kåre Grøttum og kona har finansiert stipendet, fikk du snakket litt med ham?

— Spanderte en øl på Kåre og snakka en del om akkorder og progresjoner og voicinger og tull og tøys. Han syntes jeg spiller litt mye Eb. Det var mange priser som skulle deles ut, og mange folk som skulle synge å spille, så ble ikke tid til så mye før det var leggetid for gamlisene.

Det har jo liksom ikke vasset i godt betalte spillejobber, medieoppslag og sånt foreløpig, likevel har dere stått på. Hvordan er kjemien og Den Store Planen i bandet, egentlig? 

— Jeg er ofte i kjeller’n og det er ikke alltid mer å hente. Det er ganske så umotiverende, men likevel får det frem en flamme i meg. Jeg tror jeg liker å ha det litt vanskelig. Veldig kjedelig hvis alt skal gå på skinner hele tiden? Bandet mitt er derimot veldig positive og gira. Jeg føler de alltid har hatt troa. De er også mine beste venner, og vi har det mye moro sammen. Vi kommer nok ikke til å gi oss før vi har «fått det til». Men, dagen etter det ble offentliggjort at jeg vant den prisen hadde vi en øving, og jeg må si at det var en litt annen stemning!

Førsteplata Zzz var knall, men er det mer på gang?

— Yes sir! Har endel på lager som er klare. Holder på med en andreplate som kommer til neste år, I guess. I det siste har jeg opplevd at jeg blir inspirert av andre typer musikk, opplevelser og følelser, og det er godt å kjenne på at hjernen min ikke er full helt enda. Jeg skriver mye for LEAH men jeg skriver også en del for andre besetninger. Det er fint å kunne vise ulike sider av låtskrivingen min. Når jeg finner nye akkorder og omvendinger blir jeg veldig glad, og inspirert til å skrive. Den følelsen man får når man har skrevet noe bra er nærmest uslåelig og det er noe av det beste jeg vet.

Det er både komponisten og tekstforfatteren LE som blir anerkjent med dette. Når begynte du å skrive låter som disse? 

— Mange av låtene på Zzz skrev jeg på videregående. Jeg kan ikke huske et spesielt øyeblikk hvor jeg tenkte at det å skrive musikk var noe jeg burde drive med. Jeg har alltid elsket å skrive, synge og spille. Jeg hørte på lydopptakene mine fra 2016-2019 for en stund siden, og mye av det har jeg tatt opp igjen og brukt i den nye musikken min. Det jeg sliter med er kanskje å finne på noe nytt? Alt er liksom skapt ut i fra ideer jeg hadde for lenge siden. Ligger noen år bak kanskje? Født for seint? Eller for tidlig?

Låtene og hverdagspoesien din er noe helt for seg selv, men er det noe musikk du hørte på i formative år som ble utslagsgivende for din videre utvikling?

— Jeg har alltid syntes Alf Prøysen skrev så fint. Han hadde en tilnærming til livet som var helt spesiell. Hver dag er en historie, selv om man ofte tenker det motsatte. Jeg sliter veldig med å konkretisere musikk og artister som har vært utslagsgivende for meg og min musikk. Jeg liker ikke det spørsmålet. Alt har vært utslagsgivende for meg. Det er vel mamma og pappa sin skyld alt sammen.

Hvorfor er folk fra Innlandet så fulle av soul og samtidig så fulle av faen, forresten?

– Itte veit je. Mange flinke folk herfra. Også er det jo innmari fint på Toten da.

Det var noe ganske annet å høre deg i Coincidences-bandet som var med i JazzIntro i sommer – en sømløs blanding av knirk og god glid. Jævlig bra, rett og slett. Du besitter kanskje andre, mer intrikate musikalske sensibiliteter i andre prosjekter du holder på med?

— Jeg driver ikke bare med tull og tøys, jeg har også gått på skolen og lært meg å spille. Jeg syntes det er veldig gøy å slippe lederrollen og bare spille. I Coincidences holder jeg på med mye forskjellig samtidig (i likhet med de andre), men det blir mest noe synth/beats/bass/elektronikk/piano-greier. Jeg har også en duo «KL 21», med Kristina Fransson hvor det skjer mye rart, men jeg tror man alltid kan høre at det er jeg som spiller. 

Når kom du over keytar’en egentlig, og har du ellers en stor instrumentpark?

— Har alltid hatt lyst til å danse og løpe rundt og være litt rockestjerne, men det går jo ikke hvis man spiller piano? Er ikke heeelt gæren på utstyr, men jeg har en del greier, en del keys. Jeg er veldig glad i å spille munnspill. 

Utover at vi kan prøve munnspill, har du et tips til hvordan vi kan komme oss gjennom høsten helskinnet?

— Jeg slipper ny låt om en måned som heter «Tired». Håper den kan være til hjelp. 

Leah Engevold. Foto: Desirée Berg

5 Sonny Rollins-favoritter fra Aksel Rønning

For en måned siden døde den store saksofonisten og komponisten Benny Golson, 95 år gammel. Med hans bortgang er det bare én gjenlevende musiker fra det ikoniske bildet som er blitt hetende A Great Day In Harlem, og som dokumenterte Harlems jazzelite i 1958. Ja, Sonny Rollins spiller ikke lenger – men han er i live, og kunstnerskapet hans er også i høyeste grad i kontakt med jazz som skapes i dag, av nye generasjoner. Også i Norge. Torsdag møtes det som kanskje er Oslos beste Sonny Rollins-kollektiv, bestående av saksofonist Aksel Rønning, bassist Henrik Sandstad Dalen og trommeslager Ole Mofjell, på Juret i Vika for å spille skikkelig saksofontrio. Vi spurte Aksel om noen Sonny Rollins-favoritter i gigens anledning, og han kom opp med fem perler:

«A Night in Tunisia» – A Night At The Village Vanguard

Bristepunkt, rent time-messig. Husker jeg viste dette til Trond Kopperud en time jeg hadde med ham på Jazzlinja, han sa det hørtes ut som bokhylla hadde ramla over trommisen på introen. Det gir på en måte mening.

«You Don’t Know What love Is» – Saxophone Colossus

Ballade-fasit. Min go-to rolige låt.

«The Freedom Suite» – Freedom Suite

Klassikeren, perfekt «less is more»-låt

«I’ve Told Every Little Star» – Live in Stockholm (1959)

Snap! Digger skarptromme-lyden her.

Og sjekk denne versjonen av there will never be another you!!! Alan Dawson er 100% her, og det er før NHØP sin «spille-fort-og-cheesy-æra». Smaker så godt!

Moshagen slår lange pasninger fra midtsirkelen

Sondre Moshagen, fotografert av Eric Roy Sadie. 

Det er Dølajazz på Lillehammer denne helgen, ofte en veldig fin høstopplevelse. Selv om jazzen også der kan oppleves som en interesse for de mer sølvhårede blant oss, er det også en festival som tar unge musikere ekstra seriøst, og derigjennom skaffer et nytt publikum. I alle fall i teorien. I tillegg til den fristende konsertserien JazzIncubator, som jeg (blogghalvdel Vinger) skal dekke denne helgen for vår halvsøster Jazz i Norge, deler de også ut Talentprisen, som mange godinger allerede har fått. I fjor var det pianist Sondre Moshagen fra Vinstra som fikk den – og der var de på ballen, for han har imponert et oppvakt jazzpublikum over hele landet i løpet av året, i flere band. Noen kaller ham Mr. Fingers. Lørdag skal det være konsert i den fjonge Festsalen på Kulturhuset Banken der han takker for prisen med prosjektet Sondre Moshagen Audio Guide. Der har han med hakkandes musikere som Guro Kvåle, Hans P. Kjorstad, Brede Sørum, Nicolas Leirtrø og Veslemøy Narvesen. Hell yeah! En ypperlig anledning til å ta en prat med en musiker som vil gi oss mye glede fremover.

Jeg var på Dølajazz da du fikk prisen i fjor – da var du skikkelig glad. Tenkte du ut allerede da hva du hadde tenkt til å gjøre? Og hva kan vi, nå som du har tenkt deg skikkelig, om vente oss av stil og form?

— Utrolig stas! Veldig takknemlig for anerkjennelsen og muligheten dette gir til å etablere et prosjekt med musikere jeg ser veldig opp til. Jeg trives veldig godt i pianotrio-land, men har lenge hatt lyst til å utforske og skrive musikk for et større ensemble også – så dette var en perfekt anledning. Kort tid etter fjorårets Dølajazz begynte jeg prosessen med å notere ned små ideer/skisser og samle musikalske referanser. Deretter spurte jeg musikerne – som alle heldigvis hadde tid og lyst til å være med. Mesteparten av musikken ble komponert på hytta på Gålå i sommer, men har siden da vært i stadig endring – og er det fortsatt, hehe. Jeg fant tidlig ut at jeg ønsket at musikken skulle være ekspressiv og kontrastfylt, og utforske forholdet mellom improvisasjon og komposisjon. Musikken er en blanding av veldig noterte- og åpne deler med ulike «retningslinjer». Gjennom hele prosessen har jeg aktivt forsøkt å forholde meg til konserten sin storform, samtidig som jeg vil at hvert stykke musikk skal ha et tydelig budskap i seg selv. Vi får se hvordan det går på lørdag! Med tanke på sound har Maria Kannegaards live-plate fra Kongsberg- og Trondheim Jazzfestival vært til stor inspirasjon. Særlig med tanke på å ta med lyden av pianotrio, som jeg har en sterk forkjærlighet for, inn i et litt større ensemble. 

Sondre Moshagen (i midten) omgitt av toppa lag: Guro Kvåle, Veslemøy Narvesen, Brede Sørum, Nicolas Leirtrø og Hans P. Kjorstad. Foto: Tuva Baggen

Det er jo utelukkende favorittmusikere for oss i remsa med i dette bandet. Fortell litt om dem og hvorfor du valgte akkurat dem?

 — Virkelig favorittmusikere! Bandet består av noen av de mest inspirerende musikerne jeg vet om. Hans og jeg møttes for første gang under julejazz på Lillehammer i fjor, hvor vi begge spilte. Han har en unik flow, og et veldig spennende improvisasjonsspråk – fikk helt hakeslipp av konserten han gjorde under Moldejazz i sommer med Ernst Reijseger. Guro og jeg oppdaget at vi aldri hadde spilt sammen før etter å ha kjent hverandre i ett og halvt år (!?), og fant ut at første gang måtte bli på konsert. Kort tid etter fikk vi muligheten til å spille på Fri Form som duo  på hyllestkonserten til Mars Williams, som var en veldig kul opplevelse. Guro har en helt rå tilstedeværelse og musikalitet i spillet sitt, og overrasker alltid, haha. Det smitter! Brede er jeg veldig glad for å ha fått spille mye med den siste tiden. Han er en veldig ekspressiv musiker, og bidrar alltid med en rå energi og attitude, uansett type musikk. Nicolas og jeg spilte også for første gang sammen på samme Fri Form-kveld, hvor 16 musikere ble satt sammen i ulike duo/trio/kvartett-kombinasjoner. Han komplimenterer piano på en utrolig kul måte synes jeg, og har en vanvittig fin lyd i bassen! Veslemøy er en av de mest musikalske personene jeg noen gang har møtt. I tillegg til å spille på en måte som alltid tjener musikken, har hun bidratt med verdifulle tanker rundt form og helheten til musikken på øving. 

Er det meningen at det blir flere konserter og plate med dette bandet, eller er det site specific for Lillehammer i OL-jubileumsåret?

— Vi skal spille mer! Det blir spennende å se hvordan musikken utvikler seg fremover – jeg synes det er veldig gøy å jobbe med band og musikk over tid. I tillegg til konserten på Lillehammer, spiller vi på Rudi Gard, Sør-Fron dagen derpå, søndag. I januar neste år spiller vi festivalen Innpuls – Gjøvik pluss muligens et par konserter til. Og til høsten blir det plateinnspilling!

Godt. Oppveksten på Vinstra, åssen var den egentlig? De fleste jazzmusikere jeg snakker med for tiden har enten musikerforeldre eller har bakgrunn fra det jeg kaller De Tre K-ene: Kulturskolen, Kirken eller Korpset.

— Oppveksten på Vinstra var veldig fin! Jeg har vokst opp i en musikkfamilie hvor både mor og far er musikere. De har vært til stor inspirasjon hele veien, samtidig som de aldri har pushet meg i noen bestemt retning. I tillegg til å ta klassiske pianotimer gjennom kulturskolen, brukte jeg haugevis av timer på den lokale fotballbanen. Det var fotballspiller jeg hadde lyst til å bli den gangen! Senere tok musikken heeeelt over, noe jeg er veldig glad for at den gjorde!!

Hva var din posisjon på banen?

— Midtbane – oppholdt meg gjerne rundt midtsirkelen og var glad i å slå lange pasninger. 

Hva konkret ville du gjort av endringer av spillestil og annet for å redde landslaget?

— Må være helt ærlig å si at jeg ikke har turt å følge med så mye den siste tiden. Skylder på at jeg har vært oppslukt i musikken. Kanskje det er mulig med noe kloning av formspillere? Noen ekstra eksemplarer av Haaland hadde kanskje gjort seg.

Du får sjekke med Brede Sørum om han vil prøve seg! Da du først begynte å få et øre for jazz, var det noen pianister eller stilarter du falt for? Og har du vokst mentalt siden den gang?

— Jeg har lyttet utrolig mye til Keith Jarrett oppigjennom årene. Husker fortsatt da min far, som også spiller piano, viste meg introen til Keith på «My Funny Valentine» fra trioskiva Still Live» fra 1986. Den har jeg hørt utallige ganger! De siste årene har jeg fått veldig sansen for pianister som Geri Allen, Craig Taborn, Monk, Paul Bley, Kaja Draksler, Micah Thomas for å nevne noen. Lista er lang! Det går litt i perioder for min del. Men gjennomgående har jeg kick på ekspressive pianister som utfordrer hva den tradisjonelle pianorollen i et ensemble kan være, og som tøyer i det harmoniske og rytmiske. 

Hadde du noen ville konsertopplevelser som ble utslagsgivende?

— Jeg hadde en helt fantastisk konsertopplevelse med Ole Morten Vågan sitt Mirror Image på Vossajazz i fjor. Den satte seg virkelig! En annen opplevelse var i fjor vinter; da hørte jeg for første gang Hanna Paulsberg Concept live, sammen med Elin Rosseland. Blir alltid inspirert av å høre Oscar Grönberg spille. Da jazzlinja var på studietur til New York rundt påsketider hørte vi nevnte Micah Thomas Trio med Bill Stewart og Thomas Morgan. Det er helt utrolig hvor mye frihet de har over form. 

Forandret syn på ting og tang i løpet av studietiden og folk du har møtt?

— Ja, virkelig! Hele tiden, som egentlig er en veldig fin ting. Jeg er veldig heldig som får være en del av musikkmiljøet i Trondheim med så mange fine folk og musikere, lærer noe nytt hver dag. 

Det er jo suksess på flere fronter nå – Lightning Trio som du har med Kertu Aer og Steinar Heide Bø overbeviste i et usedvanlig tett finaleheat i JazzIntro. Fortell litt om triodynamikken – og kommer det låter fra dere snart?!

— Samspillet med Kertu og Steinar har betydd utrolig mye for meg de siste årene! To utrolig ærlige, dedikerte og åpne musikere som jeg er takknemlig over å få lære kjenne, både musikalsk og på et menneskelig plan. De er rett og slett helt rå!! Trioen startet med en felles interesse for musikken Micah Thomas, for mange kanskje kjent fra Immanuel Wilkins Quartet. Første gangen vi spilte sammen var en «tribute-gig» til hans trio-musikk, på Ila Brainnstasjon i Trondheim. Navnet på trioen er faktisk hentet fra en av hans komposisjoner, «Lightning». Tror det var Steinar sitt påfunn – og så ble det bare sånn. Vi har fått så mange muligheter den siste tiden, spesielt gjennom Jazzintro. I januar skal vi i studio og spille inn debutplata vår med den britiske pianisten Kit Downes som produsent, en annen musiker som har vært til stor inspirasjon. Visjonen vår er å bevare den akustiske pianotriolyden, men også flette inn elektroniske elementer. 

Du kler den klassiske pianotrioen, samtidig føler jeg at jeg oppdaget deg ordentlig da du hadde et wild innhopp på space-synth i en kjeller på Lillehammer med funkbandet Leah. Bekvem i mange forskjellige settinger, bare det er noen tangenter tilgjengelig?

— Det var en gøyal kveld! Leahs musikk er helt fantastisk, og det er kult å få gjøre et innhopp av og til. Jeg elsker å dykke inn i forskjellige former for musikk, og merker at det å være en del av ulike prosjekter med stor sjangerbredde gjør godt for kreativiteten. 

Og, jeg veit egentlig svaret, men har du andre større prosjekter å styre med nå de nærmeste månedene?

— Masse spennende som skjer fremover! Neste uke skal jeg til Mainz i Tyskland å spille sammen med Gutenberg Jazz Collective, et prosjektbasert europeisk ensemble som møtes fire ganger dette året, en uke av gangen, for å spille konsert med – og få veiledning av en ekstern gjestemusiker. Denne gangen står Christian McBride for tur, det blir ellevilt! I tillegg til Lightning Trio og Audio Guide, er det en del spilling fremover med bandene When I Return, PESH, Emil Bø Kvintett, Alicia Panambi, Traum og Peter Anundsen Consonances Octet – som nylig slapp plate. I tillegg skal et nytt band som lenge har eksistert på øverommet, Tilfeldig Kontroll, sammen med Brede Sørum og Hans Hulbækmo, snart se dagslys.

Det å være med i fjorten-ish band, er det en naturlig konsekvens av studentlivets energi, eller er det sånn det må være å være jazzmusiker?

— Kanskje! For min del handler det nok om at jeg har kick på et stort spenn av musikk, og at jeg trives i ulike settinger. Noe av det som former miljøet er at vi stadig starter nye kreative prosesser og møter nye folk å spille med. Man tar del i hverandres ambisjoner og bidrar med sin egen musikalitet – og akkurat det vil alltid være spennende. 

Til slutt noe jeg spør alle om – er det noe musikk du har ekstra kick på for tiden?

— Den siste tiden har jeg lyttet på det siste prosjektet til Micah Thomas, Mountains, i tillegg til å dykke inn i Henry Threadgill-katalogen. På tampen vil jeg også anbefale et helt nytt album av den latviske gitaristen Ella Zirina som jeg er så heldig å få spille sammen med i Gutenberg Jazz Collective; Boundless Blue, Sunset Hue. Fin musikk!

Av Audun Vinger og Filip Roshauw