Jazznytts sommernummer handler denne gang i stor grad om improvisasjon. Man kan selvfølgelig innvende at hvert eneste nummer handler om dét, i og med at jazzen i stor grad dreier seg om improvisasjon og åpne kulturelle møter mellom mennesker. Men denne gangen prøvde vi å finne en annen inngang. Improvisasjon er jo så mangt. Det er lett å gå seg vill i begreper, som du kan se kun et lite utvalg av på forsiden av utgaven.
I en fyldig temaseksjon forsøker vi å angripe dette fra forskjellige innfallsvinkler. Filip Roshauw diskuterer ulike årsaker til å bry seg om, og elske, improvisasjon i essayet som innleder seksjonen. Siden snakker kurator, musiker og forfatter John Corbett om innfallsvinkler til å lytte på improvisert musikk, mens den kjente komponisten og trombonisten George E. Lewis forteller om sitt arbeid med den improviserende programvaren Voyager. Forskeren og sangeren Tejaswinee Kelkar diskuterer improvisasjonens rolle i nord-indisk klassisk musikk mens den argentinske musikeren Anla Courtis forteller om å spille med musikere med ekstra kromosomer i kultbandet Reynols og det norske kollektivet DNA?AND? Karoline Ruderaas Jerve har alle forutsetninger for å undersøke hva som foregår under vokal-improvisasjon, og Audun Vinger titter på det underlige fenomenet Grateful Dead, rockbandet som mer enn noen assosieres med improvisasjon.
Endre Dalen har et stort essay om boken Unapologetic expression og kontemporær britisk jazz, mens forfatter Lars Mørch Finborud har en ellevill novelle om en konsertperformance som aldri fant sted.
Ellers er det intervjuer med Anne-Marie Giørtz, Mona Krogstad, Dag Erik Knedal Andersen med flere, og en mengde anmeldelser og andre saker. God lesning, bli gjerne abonnent – jazzen trenger det.