Forfatter og tidligere Jazznytt-redaktør Olav Angell gikk bort 23. september, 86 år gammel.
Han var redaktør av det første Jazznytt med tidsskriftambisjoner. Det kom ut i sirlig boktrykk i mai 1960, dog bare på fire sider, men ambisjonene var klare; Jazznytt var blitt et blad. 23. september i år døde han, 86 år gammel.
Olav Angell var født i Trondheim 4. august 1932, kom til Oslo som fireåring, og gikk på Møllergata skole og Hegdehaugen gymnas. I dette miljøet ble han fenget av jazzen, studerte fenomenet seriøst, og hadde 17 år gammel (13.3.1950) sin første artikkel på trykk i Dagbladet: «What is this thing called bop?» – og han svarte selv på spørsmålet…
Han ble raskt et sentralt medlem av Oslo Jazz Circle, blant annet som programleder fra 1955, hadde fra 1954 skrevet jevnlig om jazz i Dagbladet, hadde jazzspalte i ukeblad, jazzkåserier i NRK fra 1957, og var med på å skape radioprogrammet «Jazzklubben» (1959). Han hadde raskt markert seg som en mann med meningers mot, og startet sitt eget tidsskrift «Jazz forum» (1958–59), sørget for at jazzen fikk innpass i Universitetets aula (med Stan Getz, 1959), skrev i «Jazz-journalen», og var norsk redaktør i danske «Jazzbladet» (1959–60). I Dagbladet (9.8.1960) diskuterte han seriøst med seg selv om Ornette Coleman var «svindler eller geni». Samtidig var han president i Norsk Jazzforbund (1959–60), ivret for et norsk festivalfond, «jazzhjelp til jernteppelandene» m.m.
Olav mistet sin første kone i en alder av 28 (1960) – og sorgen satte en brems for hans synlige jazzvirksomhet. I stedet ble han forfatter på heltid, med debut i 1966, og knyttet til «Profil-gjengen» 1967–68. Og i hans forfatterskap og oversettergjerning finnes det mye jazz; les for eksempel kapittelet «Venner» i «Dig» fra 1970. To år senere oversatte han Ross Russell’s «Bird Lives!» til norsk. I 1975 var han en av redaktørene i vår første jazzhistoriebok, «Jazz i Norge». I det samme året utga han kriminalromanen «Perdido, perdido», der alle personene bar kjente jazznavn. I 1976–77 var han igjen redaksjonsmedlem i Jazznytt. Og jazzfeelingen fortsatte i bøker som «Masker og rytmer» (1987), «Snapshots» (1994), «Oslo ved midnatt» (1997), «Oslo i demring» (2002) og «Angell 2002».
En jazzens forfatter er borte…
Bjørn Stendahl