2017, altså…

For meg har 2017 vært et godt konsertår, og årets fineste scene heter Mir. Stedet for Blow Out! festival og tirsdagsprogrammer som skjemmer bort modne mennesker. Et av mange høydepunkter derfra stod Trespass Trio for. Martin Küchen, saksofon, Per Zanussi, bass og Raymond Strid, trommer. Novemberkveld med vemod og lidenskap. Tilbakeholdenhet og disiplin i fri utfoldelse. Trespass Trio spiller med nødvendighet og formidler med samlet stemme.
En Kongsberg-favoritt av året ble Nacka Forum på Energimølla. En lett ironisk og morsom Jonas Kullhammar var spydspiss. Sammen med Goran Kajfes, Johan Berthling og Kresten Osgood tok han oss gjennom temperatursvingninger, innfall og suveren samhandling på den krokete jazzens vegne. Slik hever man seg fra solid til eminent.
Rosinen i konsertpølsa var å oppleve Loren Connors på Cafe Oto. New York gitaristen har stått på ønskelista i mange år. Det han gjorde og gjør på scenen, er bare hans. Blues som ikke lenger er blues. Et seigt og bevegelig blåmerke av et uttrykk. Et soloprosjekt uten sidestykke. At han nå er sterkt preget av parkinson, gjorde ikke opplevelsen mindre rørende. Applausen hadde en egen karakter denne kvelden. En av disse jeg aldri vil glemme.

EYAL HAREUVENI
Made to Break
Trébuchet (Trost)
Ken Vandermark’s most challenging group now, suggesting bold sonic dimensions, surprising dynamics and profound compositional ideas.
Eve Risser & Kaja Draksler
To Pianos (Clean Feed)
These exceptional pianists offer some insights about how two pianos would wish to sound, with and without pianists.
Various Artists
Sky Music: A Tribute to Terje Rypdal (Rune Grammofon)
There is no better 70th birthday to the great, still influential Rypdal, with a stellar cast of guitarists: Henry Kaiser, Bill Frisell, David Torn, Jim O’Rourke and Hans Magnus Ryan from Motorpsycho.
Mark Solborg & Christian Skjødt
Omdrejninger (Ilk Music)
A most inspiring sound art-composed-improvised work that offers new insights with every listening experience.
Goran Kaifješ Subtropic Arkestra
The Reason Why Vol. 3 (Headspin Recordings)
Only this Swedish trumpeter can spin heads with such a tasty brew of Ethio-jazz, Afrobeat and electronics wrapped in an astral free jazz arrangements.
Book:
Mats Gustafsson
Discaholics! Record Collector Confessions, Volume 1 (Marhaug Forlag)
The Swedish master has gathered some therapeutic ideas that may assist this common addiction.

MARIA LOKNA
Kamasi Washington
Harmony of Difference EP (Young Turks)
Moses Boyd
Absolute Zero (Vinyl Factory/Exodus)
Skrap + Trondheim jazzorkester
Antropocen (Fanfare)
Jaimie Branch
Fly Or Die (International Anthem)
Tony Allen
The Source (Decca)

ELLEN LUND
Erland Dahlen
Clocks (Hubro)
Vijay Iyer Sextet
Far From Over (ECM)
Charlotte Dos Santos
Cleo (Fresh Selects)
Kim Myhr
You | Me (Hubro)
Kamasi Washington
Harmony Of Difference EP (Young Turks)

CHRIS MONSEN
William Parker Quartets
Meditation/Resurrection (AUM Fidelity)
Angles 9
Disappeared Behind the Sun (Clean Feed)
Harriet Tubman (feat. Wadada Leo Smith)
Araminta (Sunnyside)
Eric Revis
Sing Me Some Cry (Clean Feed)
Aki Takase & David Murray
Cherry – Sakura (Intakt)

TERJE MOSNES
I tilfeldig rekkefølge:
Ola Kvernberg
Steamdome (Grappa)
Vijay Iyer Sextet
Far From Over (ECM)
Marius Neset
Circle Of Chimes (ACT)
John Scofield/John Medeski/Larry Grenadier/Jack DeJohnette
Hudson (Motéma Music)
Nils Økland Band
Lysning (Hubro)

Tre festivalkonserter for minneboka: Espen Berg & Trondheim Jazzorkesters Maetrix-framføring under Moldejazz, Vijay Iyer Sextets Moldejazz-konsert og BmXL – Njål Ølnes, Thomas T. Dahl og Øyvind Skarbø med gjestene Ståle Storløkken, Eirik Hegdal og Per Jørgensen – under Nattjazz i Bergen.
Håp for 2018: At #metoo fører til høyning av sivilisasjonsnivået der det måtte være påkrevet, også innen norsk jazzliv.

STUART NICHOLSON
Dwiki Dharmawan
Pasar Klewer (MoonJune)
Parisien/Peirani/Schaerer/Wollny
Out of Land (ACT)
Saft/Swallow/Previte
Loneliness Road (RareNoise)
Morten Schantz
Godspeed (Edition)
Arve Hendriksen
Towards Language (Rune Grammofon)

Germany is Europe’s sleeping jazz giant. It’s only a matter of time before some of their remarkable young musicians begin to make an impact on the European jazz circuits. Watch out for the Cologne-based Pablo Held, whose stunningly accomplished piano trio is one of the best kept secrets in European jazz. My prediction is 2018 could well be the year he makes an international breakthrough after years of dedicated work at the coalface of German jazz.

OLAV OPSVIK
1982
Chromola (Hubro) (Mi melding her)
Large Unit
Fluku (PNL)
Kim Myhr
You | Me (Hubro)
Agnes Hvizdalek
Index (Nakama)
Juxtaposition
Juxtaposition (Nakama)

Å rase gjennom bunkane av plater som blir sendt til jazznyttkontoret gjev nokre perspektiv til musikklivet i Noreg. Det eine er at det kjem ut svært mange, og truleg alt for mange, plater. Mykje av det vi lyttar gjennom er veldig bra, men alt for mykje er middelmådig, og dei verkeleg store musikalske opplevingane blir diverre ikkje fleire av at kvantiteten er så stor. Eg saknar nok den «store» plata som eg kjem til å hugse frå dette året.
På konsertfronten er det ei anna sak: I Oslo, og mange andre byar og tettstadar i Noreg, er det eit fantastisk tilbod, og om eg skulle hatt eit ynskje for 2018, er det at fleire kjem seg ut for å oppleve dei fantastiske musikarane vi har her, og også dei som kjem inn frå utlandet. At dei mindre konsertarrangørene får litt større musklar ville også bidrege godt her. Kanskje burde også Jazznytt revurdere fokuset på plater og få meir skriverier om konsertopplevingar.
Dei to beste konsertopplevingene i 2017 kom på hausten: Det var Sam Amidon på Mono. Denne folk/country-artisten har gjort gode samarbeid med både Bill Frisell og Kenny Wheeler og langt fleire av jazzkjennarane kunne hatt glede av å sjekke ut han.
Den andre var, sjølvsagt, ICP Orchestra, eller Instant Composers Pool Orchestra. Sjølv utan Misha Mengelberg er denne gjengen, med Han Bennink i spissen, framleis den finaste og beste gruppa av improvisatørar du kan finne i vår del av verda. Også her var det alt for lite publikum.

PER CHRISTIAN ROLIN
Nadah el Shazly
Awhar (Nawa Recordings)
Bill Orcutt
Bill Orcutt (Palilalia)
Irreversible Entanglements
Irreversible Entanglements (International Anthem)
Will Guthrie
People Pleaser (Black Truffle)
Peter Brötzmann & Heather Leigh
Sex Tape (Trost)

ØYVIND SKJERVEN LARSEN
Stephan Meidell
Metrics (Hubro)
Vijay Iyer
Far From Over (ECM)
Atomic
Six Easy Pieces (Odin)
Gard Nilssen’s Acoustic Unity
Live In Europe (Clean Feed)
Craig Taborn
Daylight Ghosts (ECM)

STIAN STAKSET
Topp-6 (sorry) 2017. Vilkårlig rangert.
Skrap + Trondheim jazzorkester
Antropocen (Fanfare)
Stephan Meidell
Metrics (Hubro)
Atomic
Six Easy Pieces (ODIN)
1982
Chromola (Hubro)
Espen Reinertsen
Nattsyntese (SusannaSonata)
Megalodon Collective
Animals (Jazzland)

TORE STAVLUND
Gjør hva du vil med jazzen, bare behold den dype mørkeblå kjernen, sa bassist Graham Collier. Ikke en dum læresetning det, for oss som liker jazzen vår tung og blå, men av og til må også kjernen ut. For heller å reinsettes når alt er endret på. Det gjelder for musikken så vel som for lytteren. 2017 har vært nok et godt år for ny jazz med kjernen både intakt og helt ute. Her er fem plater med gitar fra året som har gått:

Cakewalk
Ishihara (Hubro)
Serenus Zeitblom Octett
Erster Teil – Zweiter Teil – Dritter Teil (Hyperdelia)
Various Artists
Sky Music – A Tribute to Terje Rypdal (Rune Grammofon)
Reflection In Cosmo
Reflection In Cosmo (RareNoise)
Stephan Meidell
Metrics (Hubro)

BJARNE SØLTOFT
Beam Splitter
Rough Tongue (Corvo)
Den kinesisk-amerikanske frie vokalimprovisatoren Audrey Chen gjorde i samspillet med den norske trombonisten Nørstebø dypt inntrykk med sin konsert på MIR, 21. november. Chens sensitive virtuositet og intelligente formsans er vital og medrivende, i stilistisk slektskap med kollegaen Phil Minton, slik det dokumenteres på denne samtidige LP-utgivelse.
Aruán Ortiz
Cub(an)ism (Intakt)
Den kubanske New York’er, pianisten Aruán Ortiz, dukker her frem med en nærmest paralyserende soloklaver-plate, som flytter på konvensjonene om samtidens jazzklaver. En elegant eklektiker i kryssfeltet mellom Ran Blake og Jason Moran, men med en helt personlig estetikk. En ny pianist i mesterklassen.
Rawfishboys
Fengling (W.E.R.F.)
En usedvanlig veldisponert CD fra den fransk-belgiske duo, med bassisten Brice Soniano og klarinettisten Joachim Badenhorst. I forfinet akustisk kammer-intimitet, og likevel eksperimentell åpenhet med bl.a. mikrotonale innspill, frembærer duoen smukk musikk preget av lyriske, kontemplative stemninger.
Eve Risser/White Desert Orchestra
Les Deux Versants Se Regardent (Clean Feed)
Eve Risser, som jeg best kjenner fra samarbeidet med Sofia Jernberg i gruppen The New Songs, slo bena bort under meg med sitt raffinerte, unge orkester på Copenhagen Jazz Festival i 2015. Hennes klaverspill er suggererende, og hennes komplekse verker for orkestret løfter det frem til å overta rollen som det førende sentraleuropeiske jazzorkester etter det nedlagte Vienna Art Orchestra.
Mark Solborg & Christian Skjødt
Omdrejninger (ILK)
I Danmark har komponisten og gitaristen Solborg sammen med lydinstallasjonskunstneren Skjødt siden 2014 utviklet et særdeles spektakulært lydverk, som kan etableres i stadig nye lokaliteter, med sin konsentriske formasjon av musikerne i midten og omkretset av publikum og ytterst av høyttalerne «i samspill med» det aktuelle rom. Skjødt samler lydinnslagene og utsender dem i høyttalerne i bl.a. improviserte sted-, tids- og temporegulerte versjoner. Platen dokumenterer de to første oppførelser, som best høres på surround-anlegg. En svimlende, epokegjørende nyskapning innenfor samtidens lyd-musikk.

JOHAN TOLLGERDT
Mathilde Grooss Viddal
Out Of Silence (Gir 1706)
For the wild marriage between Europe and the orient.
Pascal Schumacher
Drops & Points (Modulating)
The Luxembourg vibraphonist is always playing as a fast passionate train.
André Manoukian
Apatride (MadChaman)
Spicy jazz influences from Armenia and France.
Electro Deluxe
Circle (Stardown/Musicast)
High level of French-American jazz funk soul.
Onze Heures Onze Orchestra & Magic Malik
Vol 1 (Label Onze Heures Onze)
The flute with big orchestra is magic.

AUDUN VINGER
The Necks
Unfold (Ideologic Organ)
Goran Kajfes Tropiques
Enso (Headspin)
Vijay Iyer Sextet
Far From Over (ECM)
Skrap + Trondheim jazzorkester
Antropocen (Fanfare)
Atomic
Six Easy Pieces (ODIN)
Binker & Moses
Journey to the Mountain of Forever (Gearbox)
Hegge
Vi är ledsna, men du får inte längre vara barn (Particular Recordings)
Kim Myhr
You | Me (Hubro)
Charles Lloyd New Quartet
Passin’ Thru (ECM)
Erlend Apneseth Trio
Åra (Hubro)
Thundercat
Drunk (Brainfeeder)
Håvard Wiik Trio
This Is Not A Waltz (Moserobie)
Ola Kvernberg
Steamdome (Grappa)
Nicole Mitchell
Mandoria Awakening II – Emerging Worlds (FPE Records)
Zara McFarlane
Arise (Brownswood)

Det har vært et topp år med mange konserter og albumutgivelser av nye og gamle herligheter, og heftige opplevelser. Jeg ble lagt inn med hjerneslag etter en konsert med Atomic på Victoria, men var kjapt tilbake (med nakkeskjerm) på Trondheim Jazzorkester bare noen få måneder etterpå. Høydepunktene har vært mange etter det. Har rukket å arrangere en god del Jazznytt18 i løpet av året, med gjester som Evan Parker, Karin Krog, Jacob Collier, Petter Wettre, Hanna Paulsberg, Skadedyr, Lars Fiske, Kjetil Møster, Espen Horne & Stephan Meidell og Ståle Liavik Solberg & Julie Kjær! Mye preik på slutten av året etter ECM-eksplosjonen på strømmetjenestene, og meget hard diskusjon om «flinkis»-begrepet i sosiale medier. De flotteste konsertene, som jeg har skrevet mye om andre steder, var The Necks på Hærverk, Leroy Burgess på New Morning i Paris, og Susanne Sundfør med Gard Nilssen, Andre Roligheten, OM Vågan m. fl. i Oslo Konserthus. Helt uforglemmelige opplevelser. Men det var sannelig ettermiddagskonserten med Mingus-bandet til Arild Andersen en lørdag på Herr Nilsen også. Med barn, familie og venner sammen i det dette herlige lokalet, og med selve jazzens puls dunkede der oppe på scenen. Det var morsomt, seriøst og særdeles swingende. Jazz og halvliter på dagtid er deilig. «Take the A-Train» som ekstranummer — da var det stemning. Apropos mester Arild var det også stort å bivåne hans konsert på Cosmopolite den kvelden Miloud mottok Kulturrådets Ærespris og seks hundre tusen spenn. Bemerkelsesverdig gode vibber i lokalet. Spesielt fordi det var Paolo Vinaccias første konsert på lenge. Han så annerledes ut uten hår, men fy fader som han spilte, og utfordret de andre musikerne. I sommer var det nok Julie Kjær 3 på Blow Out-festivalen som gjorde sterkest inntrykk, det var plutselig så mange melodier inni trøkket der! Med en fersk samtale med Evan Parker i øret om hvordan han hadde fått råd til sin første saksonfon, og at han på sekstitallet hadde skrevet et (nå dessverre forsvunnet) filmmanus til The Beatles der Lennon ble skutt, var jeg allerede i kunsthimmelen inne på Mir. En annen konsertopplevelse som ikke kan omtales som annet enn spennende, var en meget intim dukonsert på Ila Fysikalske, med en duo bestående av trommeslager Elisabeth Nesset og danser Marianne Kjærsund. Det dugget tett på vinduene på grunn av de rolige men intense bevegelsene. Kvelden toppet seg med en spenstig besetning jeg gjerne hører igjen: Karl Hjalmar Nyberg (sax), Kim Johanessen (gitar), Ole Morten Vågan (bass), Dag Erik Knedal Andersen (trommer)
Hva vil 2018 bringe? Jeg ser frem til mange flotte bestillingsverk her og der, og utvalgte festivalkonserter. Mange tidlige middager før konserter på Victoria. Men jeg antar at den store utviklingen vi har sett de siste årene og i 2017 spesielt, fortsetter, med små og ofte musikerdrevne steder som lager eiensommelige arrangementer i ukedager med stor entusiasme, små ressurser og ofte store resultater. Jeg tenker da på steder som Ila Fysikalske, Jazz in Khartoum, Café Hærverk, samt minimalt større steder som Mir, Kampenjazz og så videre. Å bo i hovedstaden er et musikalsk under, dessverre går man som regel rundt men en følelelse av skuffelse over det man ikke får med seg,  men ingen ting trumfer den ekstasen man tar med seg videre i hverdagen fra store konsertopplvelser. De er de mange av! Ser frem til ny plate fra Moskus, og utviklingen av året etter «fusion-året 2017». Etter mange år med skjæringspunktjazz og poptilnærming kan det hende at litt mer «vanlig» men fortsatt fyrig jazz gjør seg mer gjeldende igjen?  Det eneste jeg vet er at det blir mye god musikk.

ROB YOUNG
Vijay Iyer
Far From Over (ECM)
Eivind Opsvik
Overseas V (Loyal Label)
Hegge
Vi är ledsna men du får inte längre vara barn (Particular Recordings)
Ola Kvernberg
Steamdome (Grappa)
Various Artists
A Tribute to Terje Rypdal (Rune Grammofon)