Skal vi la det svinge til vi mister all kontroll? (februar – mars 2012)

Man satt altså og halvsov i stolen etter middag, og på TVen var det «Førkveld» på statskanalen. Og hva snakket man om? Jo, «Melodi Grand Prix» eller «Eurovision Song Contest» som vel er det offisielle navnet.

Nå har jeg i mange år irritert meg over denne konkurransen, som man oppe i NRK, mener hele folket samler seg om. Helt siden Odd Børre, Hanne Krogh (lenge før Bobbysocks), Jahn Teigen, Tor Endresen og han nordlend-ingen som sang om Brandenburger Tor (for å lure til seg noen ekstra Glasnost-stemmer, trodde man…), har jeg vært motstander av denne seansen. Jeg har heller ikke latt meg glede over at Norge har vunnet. Jeg har kanskje gledet meg mer over de årene Norge har endt på null poeng. Om det var Bobbysocks, Alexander Rybak eller han sørlendingen og hun feledama fra Irland som vant har ikke rørt meg et sekund. Ingenting har fått meg til å se med et eneste positivt blikk på dette sirkuset.

I de siste årene har seansen blitt styrt av den lille nord-lendingen, Per Sundnes – en herre med et ego på størrelse med Glittertind og med altfor stor makt i organisasjonen. For noen år siden fikk han gjennomført at man skulle ha delfinaler rundt om i landet, før finalen. Nesten som et Norgesmesterskap i fotball og andre lagidretter. På Ør-
landet, i Telemark og i Florø (på de virkelige hippe stedene i landet), før den store finalen er blitt servert i beste sendetid fra Oslo Spektrum.

Jo da, mange synes sikkert dette er gnistrende god underholdning. Jeg godtar det! Men jeg liker det ikke!
I år har man så gått enda et skritt videre. I år skal man avholde talkshow med Jan Åge Fjørtoft (!) på torsdagene før delfinalene, hvor den gamle sunnmøring (og Grand Prix-blodfan) Fjørtoft skal diskutere konkurransen og deltag-erne. Jan Åge Fjørtoft? Rønsen – hvor er du?

Og dette er på selveste statskanalen – som du og jeg betal-er lisenspenger til.

Og hva tror du denne galskapen koster? Jeg aner ikke! Og jeg vil heller ikke vite det. Men jeg er overbevist om at NRK i stedet kunne presentert en rekke gode programmer overfylt av kvalitetskultur for disse pengene.

Jeg husker at NRK for en del år siden lagde en programserie om ung, norsk jazz (med en 12 år gammel Mathias Eick, som et av høydepunktene). Tidligere kunne man også oppleve konserter både fra Kongsberg Jazzfestival, Moldejazz og flere konserter tatt opp på hovedstadens klubber. Og jeg er overbevist om at man for den prisen man betaler for Grand Prix-svadaen, kunne laget en rekke kulturprog-rammer med kvalitet i høysetet.
Så hva er det egentlig som skjer oppe på Marienlyst og i NRK-ledelsen? Vi ser det hele veien. På Nobelkonserten (ikke ett stygt ord om Jarle Bernhoft!), var flesteparten av artistene «sekunda vare». Vi ser det på flere av underholdningsprogrammene. De samme kjendismusikerne over hele linja. Men dette er ikke noe særegent for NRK, det er ikke noe bedre i det nå snart danskeide TV2, eller noen av de andre kanalene.

Hvis man skulle ramle over et kvalitetsprogram med kultur (som ikke er klassisk musikk), må man følge nøye med på tidspunkter hvor de fleste av oss for lengst har fått nærkontakt med Ole Lukkøye. Da hender det at man gir oss musikkhungrige en eller annen DVD TV-kanalen har fått for en billig penge fra utlandet.

Ryktene forteller at den legendariske konserten med Bill Evans fra Moldejazz i 1980, ble slettet av statskanalen etter en gangs visning. Dette var en av de siste konsertene med den legendariske pianisten som ble filmet… Miles Davis-konsertopptaket fra Moldejazz i 1984  har vel aldri blitt vist i mer enn små glimt. Og hva med Charles Mingus i Universitetets Aula fra 1964, og Thelonious Monk fra samme sal? Både Bill Evans-konserten og konserten med Mingus foreligger på DVD…

Nei, slike gullkorn er selvsagt altfor krevende for «folk flest»! Det norske folk vil bare slå over på en annen kanal, og statskanalen mister seere, og det er jo seertall som er viktig i dagens TV-verden.

Kjære NRK: I de senere årene har Lars Mørch Finnborud fått frie tøyler til å boltre seg i radioarkivet, og opp er det kommet store musikalske godbiter med svært stor spennvidde. Hvorfor ikke la Finnborud (med flere) få slippe til i TV-arkivet, for å lage en serie (eller ti) med og om kvalitetsmusikk med stor bredde. For eksempel i stedet for «Beat for Beat» (hvor man nå har kjørt igjennom A-, B-, C-, D- og E-kjendislisten flere ganger), samtidig som man omprioriterer pengene man bruker på alt fjaset rundt Eurovision Song Contest. Kanskje verdt å prøve – i alle fall ett år.

Så er det bare å håpe at jazzklubbene rundt om i landet vil presentere såpass god, levende musikk de torsdagene Fjørtoft skal holde talkshow-hoff og fredagene under delfinalene, slik at seertallene faller katastrofalt. Da er det kanskje en og annen i NRK-ledelsen som vil reagere. Så da forsvinner vel programmet over til danskeide TV2, men det er finansiert av reklame, og da stiller saken seg i et helt annet lys. Jeg kommer i alle fall ikke til å bruke et eneste sekund, eller en eneste kalori på dette tøvet!

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode