Rikskonsertene – nok en gang (juni – juli 2011)

«Regjeringen bestemte i mai at de vil legge om Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet. Beslutningen innebærer bortfall av Rikskonsertens offentlige turnévirk- somhet slik vi kjenner den i dag. Midlene omdisponeres til tilskuddsordningene for musikere og arrangører under Norsk Kulturråd og til kombinasjonskonserter i regi av Rikskonsertene, med utgangspunkt i skolekonsertene. Oslo World Music Festival skal videreføres, men alternativ organisering for festivalen vil bli vurdert.

- Prosessen frem til denne beslutningen om Rikskonsertenes fremtidige rolle har vært lang, sier fungerende direktør for Rikskonsertene Thorstein Granly. – Vi har i dag fått et nytt oppdrag for deler av virksomheten, hvor fremtidens konserter i regi av Rikskonsertene vil ta utgangspunkt i de mange flotte utøvere vi har på skolekonsertturneer. Arbeid-et med omstillingen vil starte umiddelbart, og vi velger i dag å se fremover. Beslutningen om bortfall av den offentlige konsertvirksomheten får virkning fra høsten 2012. Konsertvirksomheten med planlagte turneer høsten 2011 og våren 2012 gjennomføres, mens omstillingen pågår.»

Dette er utdrag av den pressemelding som gikk ut fra Rikskonsertene ettermiddagen den 11. mai i år. Dermed skulle man kanskje tro at roen igjen ville senke seg over landet, og at all diskusjon rundt Rikskonsertene nå var over. Men nei. Det er nå musikerne våkner! Hva vil denne beslutningen egentlig bety for musikklivet? Vil flyttingen av midlene fra Rikskonsertene til Norsk kulturråd bety mer penger til utøvelse av kunst? Er Norsk kulturråd bedre rustet til å ta seg av denne fordelingen enn Rikskonsertene?
Men dette er bare en av utfordringene man nå vil møte. Vi har tidligere påpekt at Rikskonsertene er en «baktung» institusjon, hvor mye av de økonomiske midlene går til administrasjon. I tillegg har vi påpekt at Rikskonsertene i lengre tid har, bevisst eller ubevisst, vært med på å «gjøre » markedet for artister i flere år framover. Grunnen til det er at deres profesjonelle apparat har tilbudt arran-gører et ferdig opplegg til en ikke altfor uoverkommelig pris – godt subsidiert av statlige støttekroner. Når da den artisten som har blitt begunstiget med en slik turné et par år senere vil ut og turnere igjen, er det komplett umulig å konkurrere med det prisnivå som man to år tidligere fikk fra Rikskonsertene. Dette er med på å ødelegge markedet for de kommeriselle aktørene som prøver å livnære seg på turné- virksomhet.

I tillegg har det vært en prioritering av prosjekter som vi ikke kan se at er Rikskonsertenes primære oppgave. Prosjekter som for eksempel «Let it Rock», «Hele Norge synger» og Richie Havens er vel ikke akkurat fremtidsrettede.

Vi har alltid rost Rikskonsertenes satsing på skolekonserter. Det er et prosjekt vi gjerne vil at organisasjonen bruker mer ressurser på. Og da er det også godt å se at man vil satse på det man kaller kombinasjonskonserter, hvor man har en tett kontakt med de mange klubbene rundt om i landet, for å kunne bruke de profesjonelle musikerne som allerede er ute på tur. Skolekonserter om dagen og klubbkonserter om kvelden. Enkle, vanlige konserter, uten masse organisering og administrasjon.

I tillegg er man igang med drøftinger om de vellykkede «intro»-programmene skal fortsette, noe vi håper også vil bli resultatet.

I likhet med de fleste andre som har engasjert seg i denne problematikken, er også vi fullt klar over at mangt et strål-ende turnéprosjekt aldri kunne blitt noe av uten Rikskonsertenes hjelp. De har opp gjennom årene vært en viktig bidragsyter til å spre kvalitetsmusikk ut over det ganske land. Men i de siste årene har de på en eller annen måte mistet ethvert «magemål». Alt skal være ruvende og stort. Produksjonene krever store scener og ressurser. Men er det slike prosjekter Rikskonsertene bør holde på med? Etter min mening skal de sørge for å presentere kvalitetsmusikk der hvor man ellers ikke har mulighet til å høre slik  musikk, samtidig som de skal tilby produksjoner som nettopp ikke er av de mest kommersielle og populære.

I de senere årene har vi sett en oppblomstring av kulturhus nesten på hvert nes i landet. Og disse har mer eller mindre vært avhengige av produksjoner fra Rikskonsert-ene. Disse har nå hatt møter med Kulturministeren, og det blir spennende å se hva som nå skjer med disse konsert-
stedene.

En annen sak som man kanskje bør se nærmere på innenfor kulturpolitikken, er hvorfor man i slike tilfeller absolutt skal flytte penger fra en «tung» organisasjon til en annen. Hvis et symfoniorkester i landet sender en god søknad til departementet med bønn om mer økonomiske ressurser, så kommer det «friske» penger på bordet. Det er bare innenfor sjangere som folkemusikk, rock, jazz og ny musikk at man må være fornøyd med det som allerede er bevilget.

Norske frilansmusikere er ingen pengegriske utbyttere. De sliter og jobber dag ut og dag inn for lønninger en lærer, politi eller sykepleier aldri hadde  godtatt. Kanskje Kulturministeren nå skulle gå inn å se nærmere på leve-
kårene til de som hver dag, året rundt, også i framtida vil gi oss store musikalske opplevelser rundt om i hele landet?

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode