Moldejazz – på alle kafébord (august – september 2011)

Man kan si og mene mye om norske jazzfestivaler. Noe man også gjør. På Moldejazz, «alle jazzfestivalers mor» i følge kollega Roald Helgheim, har man gjort noen grep opp gjennom årene som jeg synes er litt merkelige.

De senere årene har Moldejazz vært såpass opptatt av festivalpublikum at man har hatt sin egen festivalavis. Dagsavisen «Fire Flate» har siden «Festival Puls» sine to (?) år, kommet ut daglig, med informasjon, anmeldelser, intervjuer, sideblikk og mye leseverdig stoff for festivalpublikummet. Hver dag under festivalen har publikum sittet rundt kafébordene i rosebyen og lest, diskutert og moret seg over denne unike «blekka».

I alle år har mellom ti og tjue av våre dyktigste jazzjournalister, designere og avisfolk jobber tjuefire-sju for denne publikasjonen, uten annen betaling enn evinnelig bakrus, hodepine, søvnløshet og gedigen anerkjennelse fra publikum, musikere og andre som har beveget seg gatelangs under festivalen.
Men en god ting kan visst ikke vare evig. I forkant av årets festival gikk debatten relativt høyt innad i «Fire Flate»-miljøet om det i det hele tatt ville bli noen avis å produsere i år. Mange eposter gikk fra sentrale medarbeidere til festivalledelsen uten svar. Ondsinnede rykter ville ha det til at Moldejazz-general Jan Ole Otnæs ikke ville gi ut avisen lenger, etter Arild Rønsens famøse anmeldelse av fjorårets konsert med Sonny Rollins (flittig omtalt og diskutert i Jazznytts spalter det siste året). Et annet rykte var at produk-sjonen ble for dyr.

Lenge så det ut til at avisen skulle produseres som vedlegg (innstikk) i lokalavisen Romsdals Budstikke. Men dette gikk visstnok i vasken, visstnok fordi journalistene i avisen ikke ville ha denne konkurrenten. Deretter var det snakk om at «Fire Flate» skulle være deler av lokalavisen, med utenforstående redaktør. Dette gikk også (av forståelige og prinsipielle grunner) i den berømte vasken, for hvem skulle da ha ansvaret? Redaktøren i Romsdals Budstikke? Neppe en tilfredstillende løsning for noen parter.

Til slutt, og kun kort tid før festivalstart, ble Arild Rønsen (av alle!!!) kontaktet med forespørsel om han kunne lede arbeidet med en nettavis-versjon av festivalavisen til årets festival.

Ved å foreta en lysrask hoderegning, koster det Moldejazz ca 100 000 kroner å produsere en unik gratisavis for publikum denne uka. Hvis man så innbefatter et temmelig uutnyttet annonsemarked, så kan vi snakke om en utgift på, la oss si, pluss/minus 50 000 kroner.

Etter fjorårets regnværesfestival var det ingen i festivalen som snakket om noen form for økonomisk krise fordi man ikke fikk nok billettinntekter på noen av utekonsertene i løpet av regnværsdagene. Festivalsjef Jan Ole Otnæs har vært utrolig flink til å få økonomien i festivalen på rett kjøl de siste årene, noe som har gjort festivaløkonomien sterk og trygg. Derfor er de 50 000 – 100 000 kronene det koster å produsere «Fire Flate» en liten sum å betale for å styrke forholdet mellom festival og publikum.

Å spare seg til fant, er et uttrykk som kan passe i denne sammenhengen. Etter hvert som Moldejazz har vokst, har man også merket en holdning som kan tendere til et «klasseskille» mellom de på toppen og «fotfolket» (de frivillige), inklusive de som bruker en uke av sin sårt tiltrengte ferie på å lage festivalavis. Dette er en situasjon som Moldejazz må være forsiktige med å la utarte. For plutselig står man der uten et erfarent frivillig medarbeiderapparat, uten festivalavis, uten vakter, uten noen til å ta seg av musikerne osv. osv. Og hvis man så blir pålagt av myndighetene å hyre inn profesjonelle selskaper til å ta seg av vaktholdet på de enkelte konsertene, så sitter man litt for solid i det berømte klisteret.

Å lage en nettavis på festivalen er, etter min mening, det reneste sludder. Hvem er det som sitter rundt kafébordene på Alexandra, som står i køer for å slippe inn på konserter og klubber, som slapper av i sola på Hjertøya, som har med seg en laptop eller ipad? Ikke mange vil jeg tro! Versjonene du får opp på en vanlig mobiltelefon er ikke god nok til at man får noe glede av lesingen.

I løpet av de siste 20-25 årene har man hatt en solid stab av hardt arbeidende medarbeidere i festivalavisa. Vi er flere som har figurert som redaktører for «blekka», alle med en arbeidstid som arbeidstilsynet sikkert gjerne hadde hatt stor glede av å ta en titt på. Den siste cowboyen på prærien var Ann Iren Ødeby, som festivalen like godt behengte med «Molderosen» under fjorårets festival som takk for solid innsats med avisen. At man da, etter at Ødeby har meldt sin avtreden fra redaktørstolen, velger å bruke anledningen til å legge ned dette fantastiske prosjektet er etter min mening et, i beste fall, dårlig valg.

La det bli med dette året, folkens. La festivalavisa «Fire Flate» gjenoppstå ved neste års festival, både som informasjonskanal og tidtrøyte for festivalens mange tusen publikummere, musikere, presse og andre, som i tillegg til all den gode musikken, også er opptatt festivalens sosiale liv.
Jan Granlie [redaktør]

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode