(februar 2011) FJORD OG FJELL OG «THE NORDIC TONE» ?

Helt siden Jan Garbarek begynte å gjøre seg gjeldende på det europeiske jazzkartet har vi fått det presentert i bøtter og spann til det kjedsommelige. Når norske jazzmusikere skal omtales, intervjues eller anmeldes, kommer utlendingene drassende med «The Nordic Tone», godt etterfulgt av fjell, fjord, vidder og kald vinter. Det siste jeg hørte, under et seminar holdt av «Radio Research»-organisasjonen i Tyskland, var at norske jazzmusikere kunne assosieres med snø!!!
Den britiske jazzjournalisten og professoren Stuart Nicholson er en av de som til det kjedsommelige trekker fram disse metaforene når han skal beskrive hva norske jazzmusikere holder på med. Hans redaktør i Jazzwise, Jon Newey, skrev for en stund siden at Helge Liens «Hello Troll» var inspirert av de dype skogene rundt Moelv. Men hva vet den gamle rocker Jon Newey om landskapet rundt den lille stasjonsbyen Moelv. Nothing! Han påstår selv at han hadde tatt uttalelsen fra platas
presseskriv, så kanskje er våre egne musikere/plateselskaper også med på å spre disse mytene?
Generelt vil jeg gå inn for et lovforbud mot å bruke disse betegnelsene om den norske jazzen.
Hadde våre lesere forstått hva vi mente om en jazzplate hvis vi skrev at et band fra for eksempel Dusseldorf låt som ruhr-jazz? Eller et dansk band som bayer-jazz? Engelsk tea-jazz? Spansk tyrefekter-jazz, eller nederlandsk tresko-jazz? Jeg tror ikke det.
Nå må det innrømmes at vi også har vært flinke til å kalle en plate med for eksempel Jan Garbarek for fjell-jazz. Så vi er ikke noe bedre selv. Men vi kan ha som nyttårsforsett i redaksjonen at slike betegnelser er bannlyst og ikke skal komme på trykk.
Vestnorsk Jazzsenters Bo Grønningsæter tok kraftig til motmæle da Mr. Nicholson kom med tesen om at norske jazzmusikere er inspirert av snø, under seminaret i Tyskland. Han slo i bordet og hevdet at nå fikk det være slutt på alle disse idiotiske mytene om norsk jazz! Og med rette. Temaet for seminaret var «Länderschwerpunkt Norwegen», (som høres mer ut som en eller annen aksjon under 2. verdenskrig,) og radiojournalisten Karsten Mützelfeldt hadde en gjennomgang av den norske jazzen under tittelen «THE NOR-WAY oder: ’Wir sind die Wikinger von heute!’ Zur Eigenart und Plege eines nordischen Kreativ-Stammes».
Både Nicholson og Mützelfeldt er to rimelig oppe-
gående journalister, som har mer enn gjennomsnittlig oversikt over den norske jazzen. Derfor er det kanskje på tide at noen i det organisatoriske, norske jazzliv, tar grep om disse mytene og får de erkjent døde og maktesløse først som sist.
Fakta er at begrepet kom i bruk pga. plateprodusenten Manfred Eicher i ECM, som unektelig har sitt tilhold i München. Hans hang til romklang og annet svineri på de mange ECM-innspillingene med norsk jazz, er grunnen. Så «Blame the Germans!»
Et paradoks var det (kanskje) at under Jazzfestival Münster, som pågikk de påfølgende dager etter seminaret, hadde man booket bl.a. Zanussi Five og PELbO, som man tenkte skulle bekrefte det som hadde blitt sagt om den norske jazzen … Men slik gikk det ikke. Hvis noen norske band ikke skal beskyldes for å være inspirert av fjell og fjord og li og hei – eller snø for den sakens skyld, så må det være nettopp Zanussi Five og PELbO. «The Nordic Tone» – My Ass!
Men nok om det. Vi er inne i et nytt år, og som Gunnar Grimstad i Sportsrevyen så (u)presist sa det for noen år siden (da Sunderland reduserte til 1-1 i tippekamp på grusbane-TV): «Så er vi like langt, og det er bare å starte med blanke ark og tegnestifter til».
Festivalene er igjen klare for å gi oss store musikalske opplevelser i månedene framover. Vossa Jazz er som vanlig først ute, med et relativt sterkt program. Her kan man høre bestillingsverk av Mathias Eick, Dave Holland/ Overtone Quartet, svenske Dungen, Terje Rypdal med «Per Ulv goes electric», polske Tomasz Stanko med sitt flotte dansk/finske band, strile-saksofonisten Marius Neset Golden Explosion (et av de banda som kommer til å gjøre seg bemerket i 2011), Eirik Hegdal/ Trondheim Jazzorkester, Det norske poesi & satireorkester med Jazznytts egen Dagfinn Norbø i spissen, Håkon Kornstad solo, Per Jørgensen i samspill med sine to finske venner, Stefan Pasborgs Odessa 5 X-tra Large, Subtrio med den italienske trompeteren Paolo Fresu, italienske Funky
Football (anbefales på det sterkeste!), Dag Arnesen, Steinar Raknes solo og mye mer. En bedre start på festival- sesongen skal man vel lete lenge etter!
Så følger de andre i rask rekkefølge, Per i dag har vi drøyt 20 norske jazzfestivaler som nyter godt av statlig støtte. Så hvis man putter inn en og annen utenlandstur i juni, så kan man snart gå tørrskodd fra festival til festival fra før påske til tett oppunder jul i Norge.
Så får vi bare håpe at vi slipper å konfronteres med betegnelser som fjell-jazz, fjord-jazz, snø-jazz, tinde-jazz, bonde-jazz, is-jazz eller den gode gamle regn-jazzen, om alle de praktfulle, norske jazzbanda vi skal høre i 2011. Godt festivalår!

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode