Lasso rundt ditt hode

Det er da jeg sier: de venstreorientertes problem er jo at de er venstreorienterte absolutt hele tida! Dette er en praksis som fører til mental selvundertrykking og som overhodet ikke fremmer folkets kamp. Løsningen ligger selvsagt i å dele opp døgnet, slik at man er venstreorientert fem timer hver dag – og gir fullstendig blanke faen de resterende nitten. 

Ja, hoveddrivkraften til alle raddiser er å forandre verden. Men verden er en sta jævel. Dermed våkner kanskje den venstreorienterte opp en dag, han er i strålende humør, kanskje fordi han hadde ufattelig sex med dama si kvelden før, de prøvde tilogmed tantrisk, og de derre utrolig corny japanske stillingene, hun fikk fem orgasmer (fire klitorale og én vaginal), hun ligger nå og småsnorker som et lykkelig lammeslakt tvers over senga, han kysser tærne hennes, hun trekker dem søvndrukkent tilbake, den venstreorienterte smiler, han brer dynen om henne, han legger seg ved siden av, døser, helt til han plutselig spretter opp som en panter, frokost, frokost, han føler at kloden er et levelig sted, han lager et Myklesmørbrød, ferskt valnøttbrød, fingertjukk osteskive, gult smør ystet i himmelen, espressoen er velduftende, kaffekjelen har vinger, brødskorpen knaser behagelig, det er sol ute, den skinner på tregulvet, han trekker fra gardinen og titter ut av vinduet, vakkert, rødgult høstløv rasler bedagelig nedover gaten, han kikker i speilet – og han ser da pokker ikke så verst ut, kunne vært verre,  - magan syns jo nesten ikke forfra – han plystrer, nei, han er skikkelig gææern idag, han synger, han har jo stått opp en halvtime for tidlig og derfor setter han på  Pavarottis «Caruso», høyt, dama sover jo som en bedøvet grevling i den andre enden av kåken så det burde gå bra, Caruso. «Qui dove il mare luccica e tira forte il vento, su una vecchia terrazza davanti al golfo di  Sorriento…». Nei så gi faen da, italiensk er ikke din greie men du begriper vel at det handler om kjærlighet.

En ung mann, en ung kvinne, de møtes ved havet, Luciano il Maestro, fred være med ham, en espresso til, han tar på seg reine bukser, de passer, syklingen virker, han skal eie verden idag, han skal suse som en løve gjennom byen, uten hjelm, han skal vise dem, han er mann, føkk hjelm, han stormer ut av døra, slenger seg på sykkelen, tar ikke den vanlige veien, nei, han braser tvers gjennom Torshovparken, han er Charles Bronson, han skal si fra til soneleder IDAG, det blir ikke noen presentasjon på torsdag, han må ha mere tid, er det ikke kvalitet de babler om der oppe, det er dem eller ham, det er nå eller aldri, nå skal det dæven døtte meg bli Die Hard på møterommet, ja. Heller dø som en løve enn å leve som en sau! Han sykler, han er helt løve nå, hest, dét er han ja, hest, han er Fernando Arrabal, han skal storme fram som en gal hest, en vakker ung kvinne snur seg etter ham, han later som ingenting, så er han i sentrum, stopper på rødt, og der, på fortauet… en tigger!

Verden er grusom, urettferdighet finnes, noen tigger, noen sulter, noen dør, nei, MANGE dør, de dør nå, NÅ, DIN skyld, din, fordi du ikke gjør NOK, han låser sykkelen, er dypt deprimert, og forblir sterkt venstreorientert  – hele resten av døgnet. 

Denne teksten fremføres også med Det Norske Poesi & Satireorkester og er med på deres vinyl og CD som utgis 14.november.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode