Rapport fra en arrangør på et løite tettsted i distriktet

Rikskonsertenes offentlige konserter skal legges ned. Som en aktiv og ivrig bruker av Rikskonsertenes offentlige konserter tar vi ikke bølgen for dette forslaget. Sortlandjazz, med base i Sortland kommune med 10.000 innbyggere, har gjennom Rikskonsertenes program fått tilgang til produksjoner av høy kvalitet, fra de små ensembler til produksjoner i stort format. Vi er en arrangør som drives på 100 % frivillig basis, og med et bredt konserttilbud innenfor jazz og annen rytmisk musikk. Både i vårt hel-årlige klubbtilbud og på Sortland jazzfestival har vi kunnet tilby publikum store opplevelser takket være Rikskonsertenes offentlige konserter.   

Vi er for at både arrangør- og musikerstøtten økes. Dette er svært viktige ordninger for både arrangører og musikere. Men, at man øker disse ordningene, ved å kutte i Rikskonsertenes offentlige konserttilbud, liker vi dårlig.

Joda, det er  mange  andre tilbydere der ute i musikkjungelen, bl.a. en rekke kommersielle aktører. Hovedproblemet for oss i samarbeidet med kommersielle aktører er at prisnivået er tildels høyt når vi henvender oss for å få tilbud. I tillegg til honorarkrav, som ofte er utenfor våre budsjetter, vil det komme reiseutgifter, opphold og diett på toppen. Rikskonsertene har levert «store» navn på døra, hvor reise, honorar, opphold og diett er dekket, og vi har betalt en egenandel av akseptabel størr- else. Produksjonene har jevnt over holdt en høy og gjennomarbeidet kvalitet, og vi har gleden av å oppleve artister av både nasjonalt og internasjonalt format.

Flytting av penger fra Rikskonsertene til potten for  arrangørstøtte og musikerstøtte  kan bøte på noen av utfordringene vi vil møte med at  artistene vil koste mer.  Men, når man flytter pengene fra Rikskonsertene til Norsk kulturråd, mister man også viktige funksjoner på veien, bl.a. kompetansen som Rikskonsertene har på produksjon. Uten Rikskonsertenes kompetanse må både arrangører og musikere i større grad bruke tid på diverse administrasjonsarbeid, og mindre tid på kunstnerisk innhold.

Et konkret eksempel:
I 2011 har Sortlandjazz hatt besøk av seks produksjoner fra Rikskonsertenes offentlige konserter. En av produksjonene har vært et stort utenlandsk ensemble på 13 musikere, som gjennomførte workshop for barn, unge og voksne i forkant av konserten. På konserten deltok lokale utøvere sammen med ensemblet. Gjennom dette samarbeidet fikk lokale musikere inspirasjon og de fikk hevet sin kompetanse. Konserten ble gjennomført med «stinn brakke» av publikum. Økonomisk gikk vi ut sånn ca i 0 takket være en egenandel som holdt et passelig nivå. Hvordan vi som lokal arrangør skulle ivareta alle delene av en slik produksjon klarer vi ikke å se for oss. Det ville bydd på store økonomiske og praktiske utfordringer. Første utfordring ville ha vært å få et stort utenlandsk ensemble til å ha tillitt til at vi, som arrangør på et lite sted i Norge, i det hele tatt kunne gjennomføre en konsert. Rikskonsertene har på vegne av arrangørene ivaretatt denne utfordringen. Neste utfordring ville ha vært å samarbeide om arrangement av musikk, workshop osv. Rikskonsertene hadde ansvar for hele produksjonen, og vi kunne konsentrere oss om selve konsertarrangementet.

Rikskonsertene  kritiseres for å konkurrere med private aktører. Javel, men  vi   har et publikum som ikke har opplevd alle de store navn på sitt hjemsted, og som vi i liten grad har opplevd at andre tar ansvar for. En sjanger som «verdensmusikk» formidles knapt av andre enn Rikskonsertene. Hvem skal ta ansvar for INTRO-programmene? 

Ja, verden er forandret siden opprettelsen av Rikskonsertene. Men, å legge ned hele ordningen med offentlige konserter er for drastisk. Uten Rikskonsertenes tilbud blir det lokale kulturlivet hos oss fattigere.
Ingmar Wåhlberg, leder av Sortland jazz- og viseklubb 
Steinar Kjeldsen, leder av Sortland jazzfestival

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode