henriksen cover

Nyhet

Arve Henriksen

«Places of Worship»
RUNE GRAMMOFON RCD2147

UKENS PLATEANBEFALING FRA JAZZNYTT: Da Arve Henriksen kom med sitt store LP-prosjekt «Solidification» i fjor, ante vi at han nå sto på terskelen til en ny musikalsk retning. At denne boksen var en slags oppsummering, samtidig som han vil ta oss med til et nytt musikalsk landskap.

Av: Jazznyttred.

04.09.2013 Skriv kommentar

Derfor var det med stor spenning vi satte på hans nye langspiller, «Places of Worship».
På en eller annen måte ble vi litt skuffet i starten. Vi var på mange måter på samme sted som tidligere. Usannsynlig vakkert trompetspill, svevende synther og litt vag perkusjon.

Det starter med en litt manipulert trompet og sampling før den klokkeklare trompeten kommer smygende, og vi tenker at dette er en fortsettelse av det vi har hørt tidligere. Det er ikke før i tredjelåta «Le cimetiére marin» at vi faller ut av sløvheten som har inntatt legemet. Da er det som om Henriksens trompet står 20 cm fra øret og forteller oss at det er på tide å våkne opp. En helt tørr trompet sammen med Erik Honorés synthesizer, og vi våkner, fester blikket og smiler. For dette er annerledes. Dette er musikalsk nærhet som går rett inn i nervesystemet. Henriksen spiller like vakkert som han alltid har gjort, men musikken blir så til de grader nær, at det nesten er umulig å komme seg ut.

«The sacristan» er som kirkemusikk å regne. En vakker melodi ingen andre enn Henriksen kan gjøre, over Bang og Honorés svevende lydbilder. Denne glir nesten umerkelig over i «Lament» hvor han samarbeider kun med Honorés samplinger. Sangeren Henriksen kommer inn som den reneste «sølvgutt», eller en som er sopran i et engelsk guttekor. Hans vanvittig lyse sopran glir sammen med hans trompetspill og det hele er usigelig vakkert.

«Portal» er mer i samme gate, og vi innser at Henriksen ikke har tenkt å ta oss til et eneste nytt musikalsk landskap med denne platen, for har han ikke gjort det til nå, så gjør han det ikke på resten heller. Litt mer eksperimentelt enn de tidligere låtene, og kanskje beveger han seg litt inn i Nils Petter Molværs revirområde. Kanskje ikke bare på grunn av trompetspillet, men kanskje mest på grunn av de musikalske omgivelsene som utformes av Bang og Honoré. Ei låt som virker mindre strukturert og planlagt enn de andre, noe som løser litt opp. «Alhambra», med Bang, Honoré, Aarset, Balke og Zach fortsetter litt i samme spor, og det er godt at Aarsets gitar kommer smygende, for ellers kunne dette raskt endt opp som litt for mange av de andre låtene. «Bayon» fortsetter som den forrige. Henriksen leverer et trompetspill som ingen andre. Men vi sitter og føler at det står litt stille, kanskje? Selv om musikken som fremføres er noe av det vakreste man kan få servert, så merker vi at interessen dabber litt av og vi tar oss i å tenke på andre ting.

«Abandoned cathedral» er nest siste låt. Kun Henriksen og Bang, og veldig nedpå, og veldig stillestående, før Henriksens guttekorvokal igjen kommer inn, og løfter stemningen flere hakk.

Det hele avsluttes med Erik Honorés låt «Shelter from the storm» med Henriksens trompet og Honorés vokal, som høres ut som en blanding av Leonard Cohen og Robert Wyatt (for å si det litt flåsete), og det er vakkert. Dette er kanskje platas vakreste spor, og er den perfekte avslutning, som gjør at vi blir sittende igjen med en godt og mildt uttrykk.

Plata er tilegnet minnet om Barbara Bucholz, Isio Saba og Bo Grønningsæter, en fin gest fra en strålende musiker og en flott person!

Arve Henriksen (tp, v, field rec), Jan Bang (samples, prog), Erik Honoré (v, samples, synth, synthb), Lars Danielsson (b), Eivind Aarseth (g) Jon Balke (p), Ingar Zach (perc) Stahlquartet

Jan Granlie

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode