Hanna Paulsberg og Trond Fiske

Anmeldelser

Kongsberg jazzfestival [torsdag 4. juli]

Regnet siger langsomt vekk fra Lågen-dalen, selv om skydekket fortsatt er like jerngrått. Etter en rolig frokost bærer det av sted til det lille lokalet oppunder taket i Galleri Åkern. I dag er det duoen Motsol, med vokalisten Stine J Motland og Ståle L Solberg, som skal engasjere oss. Tre kvarter med intens samtale mellom to gode musikere.

Av: Jazznyttred.

05.07.2013 3 kommentarer

Fra dette møtet bærer det rett bort i Festivalgata for å avdekke en av festivalens to forundringspakker av året. Bortsett fra navnet «Vilt Fritt» vet vi ingenting. Ikke hvor vi skal, ikke hva vi vil møte. Etter at vi marsjerer under felles fane, blir det raskt klart at vi ikke skal veldig langt. Vi ender opp inne i den lenge rivningstruede kornsiloen nede ved Europaveien. Et lokale som nå er nyspylt, og hvor graffitien lyser opp et rom skapt av seks rå og våte betongvegger. På den ene siden av rommet står Trond Waldemar Fiske med bass og Hanna Paulsberg (bildet)  med tenor­saksofon. Romklangen i dette rommet bidrar til å skape magien, til tider oppleves det som Coltranes ånd svever oppunder taket, om ikke over vannene, så i hvert fall over vanndammene. Lite ante jeg da jeg som åtteåring gikk forbi siloen på vei til Nymoen skole, der hvor det i dag er butikksenter og parkeringsplass, at mange år seinere ville møte John Coltrane inne i siloen. Det var et magisk sett med de to, med noe som nærmest framsto som en suite. «Scenen» i rommet ble deretter overlatt til Eivind Lønning og tre unge dansere for et helimprovisert sett. Lønnings lydmaling med trompet og kornett er like bildeskapende som den er vakker. Gjennom hans framtoning og bevegelser for å skape variasjoner i lydbildet og utnytte refleksene fra de harde betongveggene, kunne man til tider få inntrykk av at det var fire dansere i rommet.

Etter denne gaveoppakningen bar det videre til kirken for å høre Hanne Hukkelberg i samarbeid med Ivar Grydeland på gitar og Mai Elise Solberg på vokal og perkusjon. Og Hannes far Sigurd Hukkelberg på kirkens Glocker-orgel. Det er overhodet ikke tvil om at hennes jazz-pop kler det barokke kirkerommet perfekt. Med et lydunivers som til tider minner om noe av det mest magiske den islandske gruppa Sigúr Ros fylte hun det store kirkerommet med musikk som nesten gjorde det til et intimt og nært konsertlokale.

Københavns jazzfestival hadde deretter en festival i festivalen på Energimølla. Konserten var tredelt, først ute var duoen Jacob Anderskov på piano og Laura Toxværd på saksofon. Musikken er hentet fra deres plate «Phone Book», hvor Toxværd har bygget opp grafiske komposisjoner rundt utklipp fra Københavns telefonkatalog. Tett, dynamisk og moderne. Neste ut var en trio med Kasper Tranberg på trompet, Nils Davidsen på bass og Tyshawn Sorey på trommer og piano. Et medrivende sett med klare forankringspunkt tilbake til New York-scenen i siste halvdel av 1960-tallet. Til sist entret Jacob Bro septett scenen i Energimølla. Jakob Bro på gitar, Andrew D’Angelo på altsaks og bassklarinett, Jesper Zeuthen på altsaks, Chris Speed på tenorsaks, Nikolaj Torp på keyboards, Jakob Høyer på trommer og Anders Christensen, denne gangen på akustisk bass. Fra røffe og gospel-inspirerte toneganger, til det nesten dansbare, men fortsatt med skarpe kanter og en frihet som gjør musikken interessant og verdt å lytte til. Til sammen viste disse tre konsertene at vi i dag er milevis fra den gamle vitsen om den danske jazzscenen som Pappa Bue med något mainstream attåt. Den unge danske scenen er frisk, nyskapende og solid forankret i den europeiske jazz-fronten.

Dessverre mistet vi det meste av Ola Kvernbergs prisvinnerkonsert, men vi fikk med oss konsertens siste nummer. Dette viste til fulle at vi skulle ha valgt annerledes denne kvelden. Ola fortsetter å ta sjumilssteg i sin musikalske utvikling.

Kvelden ble avsluttet med trioen Bushman’s Revenge, Even Helte Hermansen på gitar, Rune Nergaard på bass og Gard Nilssen på trommer, forsterket med Kjetil Møster på saksofon og David Wallumrød på keyboards. Da vet vi hva vi får, heftig, rocka, musikk med guts og baller. Og det gjorde vi til gangs. Langt ut på natta ruslet vi gjennom Kongsberg sentrum og gikk mette og trette til sengs på rom 128 for å samle krefter til neste maraton-dag under årets jazzfestival.

Johan Hauknes

3 kommentarer

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode