15139_wallumr__d15133

Debatt

«Men er det jazz?»

Et innlegg om jazzens vesen av Susanna K. Wallumrød
Er det kun improvisert musikk som er jazz? Er all improvisert musikk jazz?
Dette er en respons til Christian Meeas Svendsens innlegg «Fremtida i norsk jazz ser mørk ut».

Av: Jazznyttred.

10.05.2012 6 kommentarer

Utgangspunktet for det omtalte innlegget er visstnok arrangementet under By:larm der Bugge Wesseltoft presenterer fremtiden i norsk jazz. I mine ører er de tre bandene med sine nokså forskjellige uttrykk svært representative for det norske jazzmiljøe

t i dag, og til og med også norsk jazz de siste 20 åra. Fellesnevnere som: flinke musikere (selvlærte eller utdannede spiller ikke så stor rolle), sterke komponister (gjennom improvisasjon eller verk komponert på tradisjonelt vis), og artistiske stemmer og uttrykk som plukker, henter og mikser fra mange forskjellige typer musikk. Der man muligens innen de tradisjonelle formene for populærmusikk har forsøkt å høres ut som noen andre, eller der man i mange tiår dyrker et uttrykk som ligner på noe som eksisterer og som samtidig kan nå mange, er jazzen og dens vesen spesiell…. Jazzens vesen søker i større grad det unike, jeg vil påstå at det er rom for det sære personlige uttrykket i mye større grad. Det er etter min mening høyere under taket med jazzens mentalitet, i krysningen mellom amerikansk og europeisk jazztradisjon. Dessverre er det ikke like romslig i Meaas Svendsens syn på norsk jazz.

Innlegget til Christian Meaas Svendsen får meg til å tenke på det forholdsvis gamle, og etter min mening, kunstige skillet mellom instrumentaljazz og vokaljazz. Der instrumentaljazz klassifiseres som den «ordentlige» jazzen, og vokaljazz kommer i annen rekke. Det er sterke antydninger til et samme klasseskille i Meaas Svendsens innlegg.

For man kan ikke bare pirke borti den problemstillingen som blir presentert som om det eksisterer absolutte skiller, uten å legge frem saken tydeligere. I den forbindelse har jeg endel spørsmål:

- hvor mye av repertoaret på en konsert må være imporvisert for at det skal være jazz?
- hvorfor er det slik at kun improvisert musikk er jazz? Det er jo slettes ikke slik tradisjonelt og historisk sett. (Jeg tenker her på at jazzmusikere fra starten av bearbeidet datidens populærmusikk, repertoar fra musicals etc.)

Om det er slik at kun improvisert musikk er jazzmusikk, og man hypotetisk innfører en strengere praksis på medlemskap i NJF, vil SVÆRT mange av medlemmene pr i dag falle fra.

Om medlemsgrunnlaget i NJF blir mindre enn det er, vil det ikke være mulig å forsvare den enorme statlige finansieringen av jazzfeltet. Det er slik jeg ser det allerede problematisk pr i dag, å forsvare hvorfor en sjanger skal ha en høyere prioritet over en annen på et statsbudsjett. Det kan man også se av NJF og regionsenterenes vektlegging av bredde og sjangeroverskridende prosjekter i alle visjoner og strategiplaner. Jazz og beslektede musikkformer.

Og er all improvisert musikk jazz? Jeg forstår ikke hvorfor er det så gjevt å påberope seg en slags enerett til improvisert musikk. Improvisasjon er en måte å komponere musikk på og å utøve musikk på, og kan foregå i mange slags former og under mange forskjellige parametre.

Om det er slik at man allikevel skal godta at også komponert musikk kan være jazzmusikk, ønsker da Meaas Svendsen at det skal innføres regler om en viss prosentandel av en komposisjon, eller en konsert som kan være komponert på tradisjonelt vis? Jeg er nysgjerrig på størrelsesordnen her…. Dessuten, musikken som er komponert, snakker vi om en melodi? Harmonier? Rytmer?

Er det slik at en musical-melodi fra 30-tallet er jazz fordi den fremføres av Dee Dee Bridgewater, mens en låt skrevet og fremført av Ine Hoem ikke er det? Eller Silje Nergård? Da er vi inne på vokaljazzen. Men la oss ta instrumental-jazzen:

Klassifiserer Tord Gustavsen til jazz? Dette er ganske strenge komposisjoner. Eller hva med Nils Petter Molværs musikk? Greier du å plukke fra hverandre hva som er improvisert og hva som er komponert og produsert? Og er det egentlig så interessant?

For om vi skal begynne å snakke om spillesteder, festivaler og støttepenger, er det virkelig så interessant å gjøre et poeng ut av hva som er komponert og improvisert? Eller hva som er jazz eller ikke? Det er jo ikke akkurat et kvalitetsskille mellom det ene og det andre, og jeg kan aldri i verden tenke meg at det spiller noen rolle for en lytter. Komponert materiale kan være like eksperimentelt og «smalt» som improvisert musikk. Til og med tonal musikk kan være utfordrende.

Så er det da det musikalske uttrykket du er opptatt av? Hvilke instrumenter som er i bruk? Hvilke harmonier? Atonalitet? Støy?

Det virker som det er svært viktig for Meaas Svendsen å understreke at jazz ikke er populærmusikk lenger. Hvorfor er det viktig å understreke? Hvorfor er det så viktig å lage skiller mellom sjangre, og å definere eksakt hva som er hva? Er det identitet vi snakker om her, eller støttepenger og spillesteder?

6 kommentarer

  • Staffan William-Olsson

    Det er forskjell på instrumental jazz og vokal jazz. Det har med det kollektive uttrykket å gjøre. Kort sagt: en saksofonist som fikk jobb i Miles Davis’ band kunne regne med å få nesten like mye spotlight og soloutrymme som sjefen sjøl. En musiker som får jobb hos Joni Mitchell skal primært kompe Joni Mitchell, og kanskje spille en kort solo per gig. Jobben er «to make her look good», alt annet er underordnet. Jeg vokste opp med heavyrock, og noe av det jeg likte med sjangeren var at alle medlemmer var like viktige, vokalisten sto ikke i en særstilling. John Bonham var like mye vært som Robert Plant. Det finnes en masse fantastisk musikk som er laget av artister som ikke jobber i band, men jeg har helt siden jeg var 6 år elsket band der alle medlemmer teller like mye. Det er også en egen magi med band som The Beatles, der alle fire spiller og synger. Det er sang på det meste av min favorittmusikk, men jeg foretrekker at sangen er integrert i bandet og ikke står alene i front, med et kompband bak seg.

  • ragnar torgersen

    Atter en gang kommer diskusjonen om hva er jazz . Etter å ha lest de overnevnte artiklene lurer jeg på om det vi driver med i Tønsberg Jazzklubb er jazz ? Lørdag den 19 mai hadde vi besøk av Røshnes Jazzband i fra Sandefjord . Over 200 jazzentusiaster satt og vugget i takt med musikken . Den ene svisken etter den andre ble servert på en måte som satte minne i bevegelse fra 30 , 40 og 50 tallet . Klubben har i gjennomsnitt ca. 160 betalende medlemmer hver eneste lørdag . Dette er ekte jazzentusiaster fra den gang , da den første Tønsberg Jazzklubb ble startet i 1954 . Den gla`jazzen vi serverer våre medlemmer , sørger for att medlemstallet i løpet av inneværende år har steget med ca. 150 gla`jazz venner. Driver vi en ordinær jazzklubb , eller ?

  • Petter Pettersson

    I likhet med musikkformen generelt er vokaljazz heller ikke noe entydig fenomen. Det finnes mange eksempler på vokal jazz som en integrert del av et band. Jeg opplever f.eks. Come Shine som et band, ikke LMR med komp, og når Sidsel Endresen spiller med f.eks. Bugge W er ikke han der for å fremheve henne.

  • Pingback: Jazzens vesen | Jazznytt

  • Grefsen Jazz Society v/Espen Riktor

    It don’t mean a thing if it ain’t got that swing!

  • Nils Ivar Tenmann

    Espen Riktor… härlig swing med hammaren på spiken…

    … handlingen/etiken/meningen/ i och med det hela/livet… utan swing, det estetiska uttryckets olika tillverkning av meningens göromål, blir ett livlöst göromål utan platser där livets mening äger rum…

    … frågan om VAD som är konst,god konst, musik, god musik, jazz och icke-jazz handlar konfliktualiserat om meningsfullt arbete och/eller bara lönearbete, bruksvärden eller bara bytesvärden…

    … HUR gör vi så att det svänger mer… spelar för att leva… istället för att leva för spelet… utan mellanhänder som skiljer på VAD som är möjligt att höra från HUR lönsamt det ser ut att bli…

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dotgrid