Prosjekt1:Layout 1.qxd

Nyhet

Strømming: No Return

Arild Rønsen inviterer til rundebordskonferanse: Jazznytt samla fire sentrale aktører. De var langt fra enige i alt, men dette var de enige om:
Streaming – heretter kalt strømming – har kommet for å bli. Forsøk på å stoppe den, er like håpløs tidsbruk som å gjøre forsøk på å stenge internett.

Publisert av: Jazznyttred.

27.03.2012 Skriv kommentar

Med utgangspunkt i Maria Menas etter hvert kjente uttalelse om at «strømming er ran»,går ordet først til Thorsby:

- Man skal ikke gå lenger enn til Bernhoft for å finne en storselgende, norsk artist som er uenig. Saken er vel at vi befinner oss ti

dlig i en ny tidsalder. En undersøkelse Aspiro (eier av Wimp) nylig gjennomførte, viser at 56 prosent av nordmenn nå har tilgang til musikk via strømming. Og – veldig gledelig – ulovlig fildeling går markant ned. Jeg tror det handler om at strømming tilbys til en pris forbrukerne er villig til å betale. Resultatet er, tror jeg, at utøverne sjeldnere kommer til å oppleve at en million kroner kommer på dagen, men at inntektsstrømmen vil vare mye lenger.

Får artisten for lite?
Uhlen: – Problemet er at artistene får en for liten andel av inntektene. Den nordiske EMI-sjefen Stefan Blom bekrefta på by:Larm at de jevnt over avregner strømmingsroyalty etter samme sats som for fysisk salg. En slik fordeling er det neppe grunnlag for i kontraktene med artistene. Ettersom plateselskapets strømmingsinntekter – i motsetning til inntekter ved fysisk salg – er reine nettoinntekter, medfører dette at artistene får en relativt sett mindre andel.

- Så plateselskapene får for mye, og utøverne for lite?
- Ja.

Erik Hillestad har drevet sitt Kirkelig Kulturverksted i en mannsalder:
- Strømming var uproblematisk, så lenge tjenesten ble betrakta som bi-inntekt. Når den nå ser ut til å overta markedet, ser vi at det er sååååå lite å hente, at det nærmest blir umulig å få det til å gå opp som næring. Slik jeg ser det, står vi overfor et paradigmeskifte – og det gjelder formidling av alt åndsverk og innhold, i alle kunstformer. Det forrige paradigmeskiftet kom med massemediakommunikasjon i det 20. århundre. Teknologien går alltid foran, med det som resultat at pengene nå løper langs skinnegangen – altså mellomleddet.

- Som Telenor og Wimp?
- Nettopp. Og dette vil ta tiår å få orden på.

- Det høres ut som om du er pessimist?
- Jeg er pessimist på kort sikt, optimist på lang sikt. Vi skal forresten også huske at dette har med ytringsfrihet å gjøre. Jeg tror bredden er i ferd med å tape, til fordel for mainstream. Det blir vanskeligere og vanskeligere å debutere, mens de store artistene via sine plateselskap kan leve på gedigne backkataloger.

Hva med debutantene?
Sveinung Rindal mener «skinnegangen» best bør beskrives som «bredbåndsleverandører og mobiloperatører, som for eksempel Telenor» – fordi Wimp gir 75 prosent til musiker og selskap. Det føles uansett naturlig å gi ordet til representanten for «skinnegangen». Hvor mye strømming er det per i dag, Rindal?

- Jeg er forsiktig med å gå ut med tall, men vi snakker om flere hundre tusen daglige avspillinger. Og jeg innser selvfølgelig at fordelinga mellom artist og selskap på den ene sida, og vi på den andre, er et viktig spørsmål.

- Hva mener du om Hillestads påstand om at deres virksomhet gjør det stadig vanskeligere for debut-erende artister?
- I mange musikalske retninger er det lettere å debutere nå enn det har vært noen gang, med unntak av at konkurransen selvfølgelig har blitt hardere med åra. Folk hører mer musikk via strømming, og bredden er større enn noen gang.

- Du mener kort og greit at dette ikke er deres problem?
- Det er ikke vårt problem, og heller ingen andres problem – fordi det ikke er noe problem.

- Men strømming er framtida?
- Ja, og der føler jeg meg helt trygg. Økonomien i strømmingstjenestene vil raskt komme til å overgå inntektene fra CD-salg med god margin.

- Tjener dere penger?
- Vel … tall, igjen. Men nei. Vi gikk med underskudd i 2011.
Les hele saken i Jazznytt nr 02:2012

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dotgrid