web

Anmeldelser

Bodø Jazz Open [25.-28.01.2012]

Bodø Jazz Open ble arrangert for andre gang i slutten av januar. Mens vindkastene stormet…

Av: Jazznyttred.

27.03.2012 Skriv kommentar

Bodø Jazz Open ble arrangert for andre gang i slutten av januar. Mens vindkastene stormet gjennom gatene, og stormen ulte rundt hushjørnene, kunne man høre jazz- og jazzrelatert musikk omtrent overalt i bysentrum. Fra to lavvoer på Torget. På festiva

lhotellet, på barer rundt om i byen, i Kulturhuset, på Sinus, byens jazzklubbarena, og en strålende idé, kalt «etter jobb jazz» på seks forskjellige kafeer rundt om i sentrum.
For oss ble en samlebetegnelse for årets festival: Trommer. Fra Roger Johansens fine vispekomp i broren Tores fine kirkekonsert, via Audun Kleives solosett og Martin Horn-tvedts energiutbrudd med Jaga Jazzist til Marilyn Mazurs kreative krumspring med Jan Gunnar Hoff, Anders Jormin og Arve Henriksen til Finn Slettens morsomme og stedsriktige innsats med sitt eget salsaband Slettens Merengue, som avsluttet denne meget interessante og hyggelige festivalen.

Vi landet, heldigvis, før stormen satte inn for alvor, og fikk en hyggelig åpning av festivalen med lokale Henning Gravrok Band. Gravrok er en bauta i jazzmiljøet i Nord-Norge. Hans betydning for utviklingen av jazzen i Bodø er betydelig, noe vi fikk mange bevis for under åpningen i lavvoen midt på Torget. I bandet fikk vi bl.a. møte den dyktige gitaristen Børge Pettersen-Øverleir, i et litt rocka jazzuttrykk, som de fullsatte lavvoene satte stor pris på.
Deretter bar det inn i Bodø Domkirke for å høre trompeteren Tore Johansens bestillingsverk «Open Minds». Johansen er bosatt i Bodø, men valgte å fokusere mye på utenbys og utenlandske musikere i dette verket. Saksofonisten John Surman er fremdeles en av verdens beste sopransaksofonister. Hans sirkelpustspill er kreativt og energisk, og han er hele tiden med på å binde sammen et slikt verk med sitt smil og entusiasme. Bassisten Palle Danielsson, hører vi ikke så ofte nå om dagen, noe som er synd, for det er ikke mange bassister som serverer et like solid komp i bunnen av et hvilket som helst band nå om dagen. Sangerinnen Sarah Riedel, er datteren til bassisten Georg, og har de seneste årene vokst til å bli en av de sterkeste stemmene i den skandinaviske vokaltradisjonen. Pianisten Vigleik Storaas kjenner vi som en solid komp- pianist, og en lyrisk og sterk solist. Fra det «lokale» jazzmiljø medvirket en meget opplagt og fintspillende Roger Johansen på trommer, perkusjonisten Finn Sletten (og sammen hadde de en avdeling som var morsom og interessant, som endte opp i kanskje verkets fineste og mest rytmiske del). I tillegg bidro gitaristen Finn Robert Olsen med fine, små innspill i det flotte verket. «Open Minds» inneholdt nydelige tekster av Nobelprisvinneren Thomas Tran-strömer, og musikken Johansen hadde komponert passet perfekt til tekstene. En nydelig konsert som ikke bør havne i Johansens arkiv etter denne førstegangsfremførelsen!

Derfra bar det over til Sinus for å høre en, i hovedsak, lokal hyllest til Tom Waits. Her er det viktig å trekke fram bandet, som kunne sin Waits-historie til fingerspissene, samt vokalistene Kjell Andreassen, Emilie Tverbak, Hilde Marie Kjersem, og bandlederen, gitaristen og vokalisten Ole Jonny Stensland. Fint, morsomt og en konsert lokalbefolkningen satte stor pris på.

Torsdagen hadde stormen virkelig satt inn. For Bodøværingen var det muligens som en vanlig bris, men for en «søring» med dagliglivet innenfor Ring 3 i hovedstaden, var det friskt nok.

Denne dagen fortsatte gratiskonsertene i lavvoen på torget med Hilde Marie Kjersem og gitaristen Christer Knutsen. Et fint sett som viste hvilken eminent sanger vi har i Kjersem. Sobert, intenst og vakkert. Og med Knutsen som perfekt sidemann, ble dette en stund som varmet.

Deretter bar det inn på Sinus for å høre trommeslageren Audun Kleive (bildet) solo. Vi har hørt Kleive gjøre noen solokonserter tidligere også. Sist jeg hørte ham i dette formatet var i Molde, hvor han nærmest spilte helakustisk. I Bodø var det mye elektronikk inni all trommingen, men det ble aldri kjedelig eller ensformig. Kleive er en eminent trommeslager. Hans oppfinnsomhet og bruk av elektronikken er strålende. Rytmisk føler jeg at han leker seg fram til nye og spennende kombinasjoner, og når han vandrer over til det akustiske, med mye bruk av visper, er han i sitt ess.

Deretter var det duket for fullt øs, og profesjonell konsertering på ypperste nivå. Jaga Jazzist vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å få den relativt enkle musikken til å bli energisk, tøff og medrivende. De figurerer som et profesjonelt rockeband på scenen, det meste er veldig innstudert, og den rocka attituden fungerer perfekt i en livesituasjon. Med brødrene Lars og Martin Horntvedt i spissen kjører de på med rocka riff og alt man kan ønske seg en slik kveld. Av de andre «solistene» trekker jeg mer enn gjerne fram trombonisten Erik Johannesen og keyboardisten Øystein Moen, ved siden av saksofonisten og bassklarinettisten Lars Horntvedt som de som sto fram mest til stunden jeg var til stede. I den lille timen spilte for øvrig Mathias Eick kun bass, så om han tok fram trompeten etter at jeg hadde forlatt den overfylte klubben, vet jeg ikke. Men morsomt var det. Publikum likte det de fikk, og trøkket var akkurat slik det skal være på en Jaga-konsert.

Festivalens andre bestillingsverk var satt i scene av pianisten (og festivalsjefen) Jan Gunnar Hoff. Etter suksessen med verket «Pictures» under Musikkfestuka i 2011, gikk han i år et skritt videre og inviterte likegodt den danske perkusjonisten Marilyn Mazur, den svenske bassisten Anders Jormin og vår egen trompeter og vokalist Arve Henriksen til å delta på årets prosjekt, «Living». Jan Gunnar Hoff er utvilsomt en pianist og komponist med den klassiske musikken nært hjerterota. Etter konserten satt vi igjen med inntrykket av at musikere sørpå lager låter, mens her oppe lager de sanger. Og dette er Jan Gunnar Hoff et utsøkt eksempel på. Hans komposisjoner er gjennomgående sangbare, noe vi fikk bevis på fra Arve Henriksens vanvittig vakre vokal. I tillegg bidrar han med et utenomjordisk vakkert trompetspill, som er så typisk Henriksen og som ingen gjør ham etter. Når man i tillegg har alliert seg med en av verdens mest lydhøre bassister i svenske Anders Jormin og perkusjonisten over alle perkusjonister, Marilyn Mazur, så skal det mye til å gjøre dette til noe annet enn en suksess. Riktignok er låtene (ehh: sangene) til Hoff sangbare og til tider enkle, men med et sånt lag i bakhånd, så blir dette usigelig fint. Særlig mot slutten av konserten slapp de fire seg løs, og leverte musikk som var vakker, interessant og nesten legendarisk. Nok et bestillingsverk som bør få flere framførelser enn denne i Bodø!

Deretter var det mimretime (eller «Husker du?») med den amerikanske gitaristen Larry Carlton Quartet. Med bakgrunn fra bl.a. Joni Mitchells «Court and Sparks»-periode og Steely Dan, pluss et tusentalls studio-oppdrag på den amerikanske vestkysten, visste vi godt hva vi fikk, og vi fikk det – i bøtter og spann. Jazznytts utsendte forlot konsertarenaen etter tre låter og plasserte seg godt i utkanten av lydbildet, noe som fikk musikken til å føles som helt streit barmusikk, hvis du skjønner hva jeg mener. Musikk som glir inn i ene øret og renner ut av andre. Ikke veldig interessant og nyskapende, men heller noe som har låst seg fast i 80-tallets jazz-smooth-avdeling og som ikke beveget en eneste kalori hos undertegnede.

Festivalens siste dag var preget av gratiskonserter rundt på byens kafeer og servertingssteder. Med fulle hus overalt av et publikum som ikke frekventerer byens jazzarrangementer til daglig, og med hyggelig ettermiddagsjazz fra lokale musikere, var dette en kjempeidé som flere festivaler bør kunne adoptere. Her får man jazzmusikk ut til folket på en veldig fin måte uten å drive «oppsøkjande teater».
På kvelden var det tre konserter for det yngre publikum, hvor vi fikk med oss det fine Trondheimsbandet Your Headlights are On (med bl.a. Anja Laurdal på keyboards og Hans Hulbækmo på trommer), som spilte en slags oppdatert «syrerock». Deretter samlet Bodø Big Band, med gjestesolistene Marit Sandvik og JODDSKI (!) folket til champagne og høflig konsertering. Fine arrangementer av bandleder Henning Gravrok og et mer enn habilt storband i strålende form.

Så ble festivalen avsluttet med perkusjonisten Finn Slettens salsaprosjekt, Slettens Merengue – et band med det som kan krype og gå av dyktige musikere med base i Bodø, pluss gjestesolist Marilyn Mazur. I et lokale som minnet i overkant mye om danskebåten, og med et publikum som hadde fått på seg finstasen som om man skulle ut og svinge seg om bord på vei fra Oslo til Fredrikshavn. Bandleder Sletten gjorde på 90-tallet en studietur til den Dominikanske Republikk i Karibia. Og i bagasjen hjem hadde han musikken til Juan Luis Guerra, en av Latin-Amerikas mest populære artister. Hjemme i Bodø samlet han byens ledende musikere i prosjektet Slettens Merengue. Med vokalisten Terje Nohr Dalen som frontmann og vokalist (på nordnorsk!), fikk vi fine bidrag fra de fleste musikere, hvor vi spesielt merket oss trompeterne Tore Johansen og Børre Birkeland, altsaksofonisten Frode Nymo, gitaristen Finn Robert Olsen, og ikke minst, gjestesolist Marilyn Mazur.

Bodø Jazz Open er en intim, hyggelig og interessant festival. Allerede på denne andrerunden kan vi fastslå at dette ble en fortjent suksess som bør følges opp og bygges ut. Likevel vil vi håpe at arrangørene ikke gjør festivalen for stor. Den fungerer veldig fint som den er.
TEKST OG FOTO: JAN GRANLIE

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dotgrid