Den alvorlige diagnosen fikk han for over ett år siden, men så sent som i høst spilte han med egen kvartett på Herr Nilsen – og han kunne reise seg (som alle storbandsolister gjør) i Christiania 12 og avlevere en 16-takter som løftet hele bandet. Galgenhumoren hadde han til det siste; for noen få uker siden ropte han til meg fra sofaen: – Pass på at det er du som skriver nekrologen min, da…

Hans karrière som tenorsaksofonist startet for seksti år siden, med Dexter Gordon som et stort forbilde. Unge Totti spilte bl.a. i Einar Schankes amatørstorband 1955-56, som yrkesmusiker 1956-60 i Kjell Karlsens sekstett og på Amerika-båtene. Fra 1960 hadde han musikk som bigeskjeft ved siden av straightjobb; han solgte hammondorgler før han ble kontorsjef i forskjellige handelsfirma. Han var medlem av Kjell Karlsens legendariske storband 1960-64, var synlig i filmer som «Line» og «Ungdom og jazz» (1961), og spilte fast med Rowland Greenberg i mange år fra 1960, da i en stil som beveget seg mer over i mainstream swing, påvirket av Lester Young og Zoot Sims.

Fra tidlig på 60-tallet bodde han og spilte han sammen med Laila Dalseth, et arbeidsfellesskap og et nesten femti års langt ekteskap som var nært og sterkt i alle år. Totti medvirket på Lailas plater «Daydreams» (1984), «A woman’s intuition» (1995), «Listen here!» (1999) og «Everything I love» 2003 – og hun var med på hans «Remember» (1995).

Totti var ellers medlem av Per Borthen Swing Dept. Ltd. fra 1966 (i 45 år! og fire album), igjen med Rowland Greenberg (1974-81), Gunnar Moreites grupper (1981-89), Christiania Jazzband fra 1989 (CD 1990) og Christiania 12 fra 1992 (3 CDer 1995–2009). Han medvirket på plater som «Vi som älskar Norge» (1977), «Jazz på Norsk» (1990) og «Lars Erstrand at Gallery Astley» (2001).

I eget navn har denne følsomme og varmt swingende tenoristen spilt inn albumene «I hear a rhapsody» (1985), «Tenor Gladness» og «We remember you» med Al Cohn (1986), «Major blues» (1990), «On the trail» med Plas Johnson (1991), «Remember» (1995), «Warm valley» (1996) og «Night birds» (1997).

Ved siden av å være en stor musiker, hadde han en skikkelighet som førte ham til verv i Amalienborg Jazzhus, Oslo Jazzforum og Oslo Jazzfestival, der han sørget for at regnskap og business var i skjønneste orden. I 1980 mottok Totti den aller første Reenskaug-prisen (fra Drøbak Jazzklubb), senere Gammleng-prisen (1994), Oslo bys kunstnerstipend (1995), Ella-prisen fra Oslo Jazzfestival (1997) – og endelig en lenge fortjent «Buddy»-pris i 1999.

En hederlig, rakrygget, inderlig og varm jazzmusiker – en god og nær venn
Bjørn Stendahl