hanna til web

Nyheter

En kvinnelig saksofonist fra Østfold

HANNA PAULSBERG kommer fra en gård i Rygge, og begynte å spille saksofon året før hun begynte på musikklinja på videregående i Moss.

Publisert av: Jazznyttred.

16.12.2010 1 kommentar

- Jeg var så heldig å få Jørn Winnæss som lærer etter hvert. – Han fikk meg til å plukke Dexter og Parker, og var en viktig person, forteller hun. – Videre gikk jeg på Toneheim et år, der jeg fikk prøve meg i storband og hadde Anders Lønne Grønseth som lærer, noe som også var veldig fint. Og så ble det jazzlinja i Trondheim, der jeg spilte eksamenskonserten min i vår etter tre år med bachelor.

- Hva er grunnen til at ei ung oppegående jente blir jazzmusiker?
- Nei, si det. Pappa er jo gammel jazztrommis, så han har vel litt av skylda, selv om jeg husker at jeg hatet det når pappa spilte jazzplater hjemme når jeg var liten. Jeg spilte fele en god stund men det var liksom ikke nok trøkk. Så fant jeg en Stan Getz plate hjemme, og det var nok den største grunnen til at jeg begynte å spille saksofon og jazz.

- Du er ferdig med Bachelor på jazzlinja i Trondheim. Fortell litt om det?
- Det var 3 år som gikk fort! Er veldig glad for at jeg gikk her i Trondheim, det er en plass som passet ganske godt for meg. Her får man stor frihet til å gjøre det man vil samtidig som man har tilgang til mange ressurser, i form av lærere og folk å spille med. Bare det å ha John Pål Inderberg som lærer har vært utrolig bra på alle områder og veldig viktig for meg i løpet av disse tre åra.

- Og du har til hensikt å leve av å være jazzmusiker?
- Det er hensikten ja. Akkurat nå driver jeg og tar pedagogikk, men jeg har jo først og fremst lyst til å spille saksofon! Helst vil jeg leve som musiker, men det begynner å bli mange om beinet i Norge nå, utrolig mye bra folk overalt, så det er sikkert greit å ha pedagogikk i baklomma. Man skal jo ha barn og sånt etter hvert.

- Fortell litt om de prosjektene du holder på med?
- Hovedprosjektet mitt er kvartetten min, Hanna Paulsberg Concept, med Trygve Waldemar Fiske – bass, Oscar Grönberg – piano og Hans Hulbækmo – trommer. Dette er en kvartett der vi hovedsakelig spiller mine komposisjoner. Du kan si det er rimelig inspirert av Wayne Shorter-kvartetten, og det kan minne om Keith Jarreth-kvartetten med Jan Garbarek. Utrolig fine folk å spille med, vi skal ut og spille en del til våren, det gleder jeg meg veldig til.
Så er det Define Quiet med Espen Bjarnar – gitar og Dan Peter Sundland – bass. Denne trioen har vi holdt på med en stund, det er et veldig fint format å spille i – uten trommer, noe som gir mange bra utfordringer.
Dance of the Flight Attendents er et kjempeartig band med Mette Rasmussen – saksofon, Hans Hulbækmo- trommer og Dan Peter Sundland – bass. Vi spiller Dan Peters komposisjoner, og det er bare vanvittig gøy å spille med.
I tillegg var jeg med på Trondheim Jazzorkesters bestillingsverk av og med Elin Rosseland under Jazzfest i Trondheim i vår, og vi skal ut og spille litt etter jul, samt spille inn plate på Dokkhuset, noe jeg tror blir veldig spennende.
Tekst: Jan Granlie

1 kommentar

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dotgrid